Toll-lister og 1700-tallet: den store norske karveeksporten

Karveplanten
Karveplanten

Kummen, altså karveplanten Carum carvi var en av Christianias ganske store, men i dag lite kjente, utførselsvarer. Kummen kaller vi i dag karve (i Danmark heter det vist fremdeles kummen). Det ble brukt som kryddertilsetting til mat, deriblant ost og brød, men også brennevin.

 

Mengdene

Karve vokser vilt i Norge, men fordi mengdene som ble utført var store må på det 1700-tallet også ha blitt dyrket. Det har ikke vært mulig å finne ut særlig mye om karvedyrkingen på denne tiden, men at den var stor, er utvilsomt (se egen tabell); I 1790 var den helt opp i nesten 677 000 pund, altså noe over 300 tonn. 

Karve ble utført fra flere steder i Norge, deriblant Trondheim og flere av de mindre Østlandshavnene. Christiania ser likevel ut til å ha vært størst.

 

Mengdene karve som ble utført fra Christiania hadde økt gjennom hele det lange 1700-tallet. Fra i underkant av 20 000 pund (ca 10 ton) i 1686 økte den til å ligge på mellom 100 000 og 200 000 pund fra 1750-tallet, altså mellom 50 ton og 100 ton.

 (Foto: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=479&b=Christiania)
(Foto: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=479&b=Christiania)

Marked

A Rake's Progress III (Foto: William Hogarth)
A Rake's Progress III (Foto: William Hogarth)

Hoveddelen av karven ble ført til Danmark. I de feste utvalgsårene gikk faktisk godt over 80% eller 90% dit. Den nest største mottakeren var Fyrstedømmene, altså Slesvig og Holstein, som også var del av det dansk/norske riket, men regnet som egne deler. At den dansk-norske unionen hadde vært viktige for den norske karven på 1700-tallet ser vi godt i karveeksporten i 1835; den var da falt til omtrent 700 kg. Nedgangen må forstås i sammenheng med at båndene mellom de to broderlandene var blitt brutt i 1814.

 

I Danmark ble karven på 1700-tallet ble brukt dels til mat, men trolig mest til brennevinsproduksjon. Danmark hadde en stor brennevinsindustri. Karve er jo en kjent smakstilsetning i bl.a. akevitt.

 

Vi kan anta at karven nok kom tilbake igjen til Norge, men da i annen form. Silje Lindebrekke, en av vit.asène på tolllisteprosjektet har sett på hvor mye brennevin som kom til Norge, og hvor denne kom fra. Hun har funnet at det i 1794 kom omtrent 800 000 liter brennevin til Norge. 80% av dette kom fra Hertugdømmene, resten kom dels fra Norge, men også Danmark. Det trengs å ses nærmere på karvhandelen, men vi kan nok forvente at i hvert fall det danske brennevinet hadde "Christianiakarve" i seg, og antagelig også deler av det fra Hertugdømmene.

 

Så hva forteller Christianias karveutførsel om 1700-tallet mer overordnet?

Det mest opplagte er jo at Christianiaområdet tydeligvis hadde storstilt karvedyrking. At de fikk det til på slutten av 1700-tallet kan indikere at det også kan være noe å satse på i dag. Faktisk er det også slik at man i Vestfold  i dag prøver ut å dyrke karve kommersielt, og særlig for eksport.

 

Samtidig viser karveeksporten hvor tett Christiania var knyttet til Danmark gjennom handel. De to broderlandene fungerte som marked for hverandre. 
 

_____________________________________

Denne teksten var utgangspunkt for siste episode Østlandssendigens Sommerserie om 1700-tallet (sendt 9.8.2016)

Vil du selv gå på oppdagelsesreise i tollistene, eller lese mer om prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, se nettsidene toll.lokalhistorie.no.

 

 

Powered by Labrador CMS