Toll-lister og 1700-tallet: Fuglefrø og sangfugler

 (Foto: Jean François Colson, 1759, Musée des Beaux Arts de Dijon)
(Foto: Jean François Colson, 1759, Musée des Beaux Arts de Dijon)

I dag har vi radio til å holde oss med selskap. På 1700-tallet måtte man finne andre ting- en av den var kanarifugler. I tollistene for Christiania er det notert innførselen av kanarifugler både i 1751 og i 1756, da respektivt 4 og 2 stykker. Antagelig kom det også flere, men de er nok skjult i kategorien «levende fugler»

 

Å ha kanarifugl eller annen eksotisk fugl var en måte å fortelle omverden at man hadde internasjonale kontakter til å skaffe slike. Det har nok heller ikke bare vært kanarifugler, også andre sangfugler har vært populære. Vi må også regne med at man hadde norske sangfugler.

 

Sangfugler som hygge

Sangfugler var med på å øke komforten i 1700-talls hjemmet. De kvitret vakkert, og fuglesangen kunne minne om at våren ville komme på ny eller sende tankene hen til sommer. Å ha kjæledyr som sangfugler var, da som nå, også selskap. Man kunne snakke til dem, eller bare høre at det var en annen levende skapning i rommet. Å sitte alene i en lenestol og lese, og høre at det var en annen levende skapning som romsterte med fjærene og puslet litt for seg selv var nok like hyggelig da som nå.

 

Kanarifuglfuglefrø

Til å holde liv i kanarifuglene kom det kanarifuglfrø og fuglefrø. Faktisk ganske mye: i 1756 mer enn 800 kg, noe mindre etter det, men fremdeles godt over 200/300 kg. Prisen var på omtrent 6 skilling pundet i Christiania i 1790, så dette var noe man gav til høns, men heller reserverte for «finere»  burfugl.

Innførsel til Christiania av kanarifuglfrø
Innførsel til Christiania av kanarifuglfrø

Det var også mulig å skaffe seg  tilbehør til kanarifuglen. Fuglebur var jo det mest opplagte.  Slike ble innført både til Bergen og Trondheim, da til en verdi på og litt under en riksdal. Til sammenligning kostet en ku på denne tiden omtrent 4 riksdaler. De innførte fugleburene må dermed ha vært veldig forseggjorte og vakre. De fleste fugleburene ble nok likevel laget av lokale smeder eller snekkere.

 

Så hva forteller kanarifugler mer overordnet om 1700-tallet?

Kanarifuglen (Foto: J.S. Chardin (1750-1))
Kanarifuglen (Foto: J.S. Chardin (1750-1))

Økt komfort var et ganske typisk trekk ved 1700-tallet, og fuglene og fugleburene passer inn i dette. Husene og omgivelsene ble rett og slett gjort mer komfortable ved at man fikk flere stoler, sofaer og madrasser, som var trukket i myke og glatte stoff som bomull og slike. De med mindre penger gjorde det de kunne med puter av billigere materialer. Estetisk ble det også mer komfortabelt. Man pyntet opp med farver, mønster og pynteting. Fargerike fugler og dekorative fuglebur var en del av denne bevegelsen mot mer komfort.

 

Samtidig var sangfuglene en komfort som ganske mange hadde mulighet til å skaffe seg. Norsk fugl synger i mange tilfeller like vakkert, og en lokal snekker eller smed kan lage pene bur. Og fuglene kunne jo fint mates med smuler fra vanlige folks mat, Slik kunne en liten sangfugl gi også vanlige folk på 1700-tallet litt mer komfort i hverdagen. 

 

---------------------------------------

Denne teksten var utgangspunkt for episode 8 av Østlandssendigens Sommerserie om 1700-tallet (sendt 3.8.2016)

Vil du selv gå på oppdagelsesreise i tollistene, eller lese mer om prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, se nettsidene toll.lokalhistorie.no.