Toll-lister og 1700-tallet: skal det være en kopp kaffe?

Nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet

På 1780/90-tallet kostet det i Christiania (Oslo) om lag ½ skilling for 12 gram kaffebønner[1] som skal være nok til en kopp kaffe.  Dette vet vi fordi tollistenes oversikter over innførte varer ikke bare mengder, men i en del tilfeller også verdien på varene.

At kaffe var så billig er på mange måter overraskende. Det var en ganske ny vare for europeerne. De hadde antagelig sitt første møtet med kaffe tidlig 1600-tallet gjennom kontakt med det Ottomanske riket der den hadde spredd seg i århundrene før. Kaffen ble raskt populært i Vest-Europa, særlig i de store byene som Paris, London og Amsterdam.

Kaffeinnførselen

Til Christiania ser kaffe derimot ut til først å kommet i særlige mengder først fra midten av 1700-tallet. Fra spede 405 kg i 1731, som tilsvarte omtrent 6 koppper per Christianiabeboer, til 25-40 kopper per pers på 1750-tallet, 75 kopper i 1762, mellom 150 til 700 kopper på 1780/90-tallet, og 940 kopper i 1835.

 

Kaffe ble altså en vare som stadig flere gjennom 1700-tallet ville hatt råd til å smake. Ikke alle kunne drikke det daglig. Av Christianias befolkning må vi likevel kunne anta at alle på slutten av 1700-tallet hadde smakt kaffe mist en gang, og antagelig oftere.

Hva forteller kaffen til Christiania mer overordnet?

Økningen i kaffeinnførselen er ett uttrykk for at handelen gjennom 1700-tallet var blitt stadig mer globalisert. Med det menes at det rett og slett ble handlet mer mellom kontinent. De økte mengdene tilgjengelig kaffe må vi også se i lys av økt bruk av slaver og plantasjer Karibia, og lave produksjonskostnader siden slavene arbeidet uten lønn, og under trange kår.

Politikken innvirker på kaffen

Kaffehus
Kaffehus

Selv om vi bare har noen å utvalgsår for kaffeimporten kan vi også bruke dem til å si mer om hvordan kriger og annet påvirket forsyningene. Bl.a. ser det en klar nedgang i kaffeinnførselen når den Franske Revolusjon starter. Dette forklares med at Frankrike, som hadde mange kaffeproduserende kolonier, fikk forstyrret forsyningslinjene sine.

Vi ser også at innførselen av kaffe økte gjennom Napoleonskrigene. Det har antagelig sammenheng med at Danmark-Norge var nøytrale under mye av revolusjonskrigene. Nøytraliteten ble benyttet til å gjøre særlig København et omfordelingssentrum for amerikanske og asiatiske varer. Slik kom det rett og slett mer kaffe til riket, og noen av det nådde til Christiania. Økningen i 1835 må vi se som resultat av at Søramerikansk kaffe var kommet  inn på verdensmarkedet.

Nye sosiale omgangsformer

Samtidige med at kaffen spredde seg i Europa vokste frem konditori. Det første konditoriet i Christiania synes å ha blitt etablert på 1750-tallet, men vi vet lite om det. Etter hvert kom det til flere. De mest kjente var Caspari på 1780-tallet, og Zuwans fra litt etter 1800. Konditoriene holdt til i kvadraturen, i gatene mellom domkirken og den gamle Frimurerlogen. Det var byens mest fasjonable område (Karl Johansgate var enda ikke anlagt). Der flanerte man, man handlet, og man satte seg på konditori for å nyte en koppe kaffe og noen småkaker.

Konditoriene, var, i motsetning til de gamle skjenkestuene mer dannede serveringssteder. De hadde alkoholfrie alternativ som kaffe, kakao (som var mye dyrere) og te, og det ble gjerne servert småkaker eller is som man kunne spise til de nye, eksotiske drikkene. Konditoriene ble viktige sosiale steder for den nye kulturen og idealene knyttet til dannethet og siviliserte sosiale omgangsformer (socialbility) som spredde seg særlig på slutten av 1700-tallet. Nettopp dette gjorde dem til steder som også kvinner kunne, i hvert fall på dagtid, frekventere uten å frykte for sitt rykte. 

Til inspirasjon (eventuelt tilbehør til din neste kopp kaffe) J.S. Bachs kaffekantate

[1] 12 gram pr kopp, (60 g pr liter), 20 skilling pundet for kaffebønner, dvs ½ skilling for kaffe til en kopp

Denne teksten var utgangspunkt for episode 5 av Østlandssendigens Sommerserie om 1700-tallet (sendt 18.7.2016)

Vil du selv gå på oppdagelsesreise i tollistene, eller lese mer om prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister, se nettsidene toll.lokalhistorie.no.