Når man har jobbet med en database i flere år, er det veldig stas når man endelig har kommet dit at man kan begynne å analysere! En av de tingene som databasen Historiske toll- og skipsanløpslister forteller er størrelsen på den norske utenrikshandelen i ett utvalg år på 1700-tallet. Det har aldri noen sett før (antagelig ikke på 1700-tallet en gang!). Her er en lite smakebit, resten kommer i en forskningsartikkel.

Jeg har tatt utgangspunkt i verdien på varestrømmene med utlandet til og fra de tre kjøpstedene Bergen, Trondheim og Christiania (inkludert kobbereksporten[1] og Drammen, som var underlagt respektivt Trondheim og Christiania[2]). Kjøpsted var de byene med fulle rettigheter til å handle med utlandet.

Bergen, Trondheim og Christiania var de tre største (materialet for Kristiansand og Stavanger er dessverre ikke detaljert nok til å kunne ta med). Det skal presiseres at fordi smugling var utbredt, må verdiene behandles som minimumsverdier.

De norske byenes handelsbalanse

Tabellen under viser de tre kjøpstedenes handelsbalanse, samt verdien av eksport og import i utvalgsårene. Det går klart frem at alle tre hadde positiv handelsbalanse med utlandet. Bergen var utvilsomt den største kjøpstaden, målt i verdien av handelen med utlandet. Trondheim og Christiania sin handel var mindre. For disse var respektivt kobber og handelen til og fra Drammen, sentrale i å sikre den positive handelsbalansen. Tabellen viser også at det var store svingninger i verdien på handelen, noe som forklares med de at det generelt var usikre forholdene både for produksjon og avsetning i perioden.

I verdi hadde Bergen klart den største eksporten - i noen år var den mer enn ni ganger så stor som hver av de to andre. Trondheim var nest størst. Kobberet, som utgjorde om lag 2/3 og  ¾ av Trondheims eksport, var hovedgrunnen. Christiania, sett alene, var liten holdt opp mot de to andre. Selv med Drammen tatt med, var Christiania det kjøpstedet som målt i verdi eksporterte minst.

Tilsvarende mønster finnes igjen i importen. Bergen dominerte som importhavn, med Trondheim ett godt stykke etter. Christiania var nummer tre, men sammen med Drammen klarte kjøpstedet etter hvert å passere Trondheims import.

Den positive handelsbalansen viser tydelig at det var overskuddskapital tilgjengelig for de som var involvert i eksportnæringene. Dette er med på å støtte opp under funn i forbrukerhistoriske studier som har argumentert for en merkbar velstandsøkning i den norske befolkningen i siste halvdel av 1700-tallet.

Så hva betyr dette, egentlig?

Vi har før bare hatt antagelser om de norske byenes økonomiske størrelse og bidrag til handelsbalansen. I disse har bl.a. gjerne Østlandet hatt en større rolle, og kobberet ofte nesten vært glemt. Resultatene som vises her viser klart hvor viktig Vestlandet og Trøndelag var for den norske økonomien, mens Østlandets eksport må tre noe i bakgrunnene. Ser vi i ett lengre perspektiv, kan dette være en viktig påminning for oss i dag om viktigheten av verdiskapningen i hele landet, ikke bare rundt Oslo.

Men; for å være ærlig, tabellen over bringer egentlig bare frem flere spørsmål enn svar. Hvor ble det av handelsoverskuddet? Hva var bidraget til de andre østnorske havnene? Hva med handelen med Danmark? Hva med handel mellom de norske regionene? Hva slags varer ble det handlet med, og hvordan forandret det seg gjennom århundret? Og hva betydde utenrikshandelen, sånn helt praktisk erfart på kroppen, i magen og i hodet, for menneskene som levde på denne tiden?  Dette håper vi at vi kan finne ut mer om videre.

--------------------------------------------

[1] Kobbereksporten ble ført i egne tollbøker, og i disse er bare mengden, samt eksporttollen som ble betalt, notert. Her er verdien på kobbereksporten regnet med utgangspunkt i priser gjengitt i J. H. L. Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber(Kristiania: Malling, 1895), s. 152.  

[2] For både Drammen og kobberet er de transkriberte summene benyttet da disse listene i skrivende stund enda ikke er lagt inn i databasen.