Skrevet av Marit Rong, professor ved institutt for pedagogikk, samfunnsfag og religion (Illustrasjonsfoto jul: Colourbox)

Det er stor uro omkring religiøs praksis i skolen. Diskusjonene dukker opp i media hvert år rundt juletider. I hovedsak gjelder oppslagene deltakelse i og fritak fra skolegudstjenester, og hvorvidt foreldre skal gi aktiv påmelding eller avmelding til deltakelse. Skolegudstjenestene finner sted i kirkens rom der lesing av bibeltekster, bønner og salmesang naturlig hører hjemme. Kirkens rom er et annet sted enn skolens rom. Skolen er gjester i kirken.

Jeg vil gi noen perspektiver på salmesang i forbindelse med juletregang på skolens egne avslutninger i skolens eget rom. Også denne aktiviteten er det uro omkring. I 2015 sendte rektor ved Lesterud skole i Bærum et skriv til foreldrene der hun ba om tillatelse til juletregang på skolens avslutning. Årsaken var at også kristne julesalmer ble sunget.

Reaksjonene fra foreldre og media var store. Under henvisning til å ta vare på nedarvede tradisjoner, uttalte en mor: «Det er greit å søke om fritak fra gudstjenesten, dette har fungert fint i flere år, men å krysse av for gang rundt juletreet? Hvor går grensen for hvor mange hensyn vi skal ta?» (Vårt Land 2.12.2016). Utdanningsdirektoratet ga skolen medhold i fremgangsmåten fordi salmesang rundt juletreet kan være utøvelse av religion. Kulturminister Linda Hofstad Helleland uttalte da at juletregang ikke var religionsutøvelse, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fastslo at det ikke var nødvendig med tillatelse for å gå rundt juletreet på skoleavslutningen (Vårt Land 2.12.2016).

I 2016 blusset saken opp igjen, denne gang ved Nylund skole i Stavanger. Der hadde rektor bestemt at «Deilig er jorden» ikke skulle synges, den skulle bare nynnes. Dette fikk ikke gjennomslag. I november i år kom Nylund skole med nok et forslag: Foreldre ble bedt om å krysse av for helt konkrete julesalmer og julesanger som deres barn kunne synge rundt juletreet. Listen inneholdt både «Et barn er født i Betlehem» og «På låven sitter nissen». Skolesjefen i Stavanger stoppet forslaget. Disse debattene viser usikkerheten om valg og bruk av salmer i skolen. Er de uttrykk for tro eller kultur, eller begge deler?

Jeg ringte et lite utvalg lærere og rektorer for å få litt «up-to-date» kunnskap om bruk av julesalmer på skolens juleavslutning. Svarene kan ikke brukes som annet enn uttrykk for enkeltstemmer. En av lærerne fortalte at han aldri hadde sunget en eneste salme med sine elever, og han kjente heller ikke til at noen av hans kolleger hadde gjort det. Han var lærer på en barneskole med et relativt stort religiøst og livssynsmessig mangfold. Men han kommenterte: «Det ser ut til at sang rundt juletreet er det eneste som har gått under radaren på vår skole.» Ingen stilte spørsmål om verken juletregang eller sangrepertoaret.

Julesalmer i bruk

Sang av julesanger har hatt en fremtredende plass både i hjem, kirke og samfunn. Fortsatt er salmene godt kjent i det norske folk. Selv om individuell- og felles sang i hjemmet og felles sang ved sosiale og offisielle arrangementer er svekket, verdsetter artister julesalmene. I adventstiden fyller de kirkene til julekonserter. Salmene lyder over handlesentrenes høyttaleranlegg i en variert blanding av kristne salmer og allmenne julesanger, og mange kristne og verdslige kor holder årlige julekonserter basert på salmerepertoaret. Salmene består, men i nye formidlingsformer, nye sammenhenger og til dels med nye siktemål.

Ettersom både barn og voksne er integrerte mennesker som henter impulser til eget liv fra ulike samfunnsmessige arenaer, vil jeg spørre hvordan skolen skal forholde seg til bruk av salmer som kulturelt fenomen.

Salmers plass i Kunnskapsløftet

I skolens undervisning har salmer vært sentrale både i religionsundervisning og i skolens øvrige undervisning frem til 2006 da Kunnskapsløftet ble innført. I tråd med læreplanen for øvrig, er fagplanen for KRLE knapp i formuleringer av konkret læreinnhold og arbeidsmåter. Læreplanen foreskriver kompetansemål for hvert årstrinn i faget. Salmer, sang og musikk er kompetansemål på alle trinn; f.eks. skal elevene etter 4. årstrinn «kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger» (LK06, s.4) og etter 7. årstrinn kunne «samtale om innholdet i […] noen sang- og salmetekster» (LK06, s.6).

Også for ungdomstrinnet nevnes musikk knyttet til religiøs og kulturell forståelse. Kompetansemålene nevner ikke at salmer skal synges. Det synges lite i norsk skole generelt, så sang i KRLE-faget står ikke i noen særstilling.

Fritaksreglene

Skolens bruk av salmer må ses i lys av Opplæringslovens krav om at skolens undervisning skal bygge på likeverdige prinsipper og være «objektiv, kritisk og pluralistisk» (§ 2-3 og 2-4). Dette kommer i konflikt med kravet om at det ikke skal utøves religiøs praksis i skolen. Som følge av dommen mot KRL-faget i 2008 i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, ble full fritaksrett innført for alt foreldre definerer som religiøs aktivitet (Lied, s. 61-63). Alle elever skal tilegne seg salmens kunnskapsinnhold, men ifølge fritaksretten er de fritatt fra å fremsi eller synge et salmevers høyt. Dermed har salmesang i skolen, og spesielt i KRLE-undervisningen, kommet i klemme.

Salmens karakteristika

For å si noe om dette er det nødvendig å undersøke hva som definerer en salme. Spørsmålet er om det er mulig å skille en salmes læreinnhold fra trospåvirkning.

Det finnes ingen enhetlig definisjon av hva en salme er. Men salmene har sitt utspring i kristen tro og praksis og har dermed gudstjenesten som sitt primære brukssted. Den lutherske salmesangen ble et gjennombrudd for den folkespråklige menighetssangen, men salmesang fikk betydning langt utenfor den kirkelige ramme. Den kom aktivt i bruk i hjemmene og i samfunnssammenhenger. Dette skyldtes blant annet hvordan Luther fremhevet salmens undervisende og pedagogiske side. Salmesang skulle gi barna kunnskap om hovedinnholdet i troen og øvelse i musikk.

En salme forutsetter en poetisk tekst som tar utgangspunkt i kirkens læregrunnlag. Men en poetisk tekst er avhengig av et samspill mellom tekst og melodi. I tillegg refererer salmene til den menneskelige erfaring. Den avspeiler allmenne gudserfaringer og troserfaringer, gjerne basert på forfatterens eget liv. Dette gir teksten en tolkningsdimensjon som bibelteksten ikke har. I salmen forenes altså tekst med musikk, teologisk lære med menneskers livserfaring, kunnskap med menneskelige følelser. Melodien gir teksten liv, og slik blir den internalisert i menneskers hukommelse og liv (Holter, s.243ff).

Salmer sies ofte å ha en identitetsskapende effekt både på grunn av kulturell fellesarv og individuelle erfaringer og følelser knyttet til bestemte salmer. Hensikten med salmer er dypest sett å forkynne til tro.

Salmers påvirkningskraft

Hva så med salmenes påvirkningskraft? Er salmesang uttrykk for trosutøvelse, eller er salmer først og fremst uttrykk for kulturelt, nasjonalt felleseie? Trosidentitet vil alltid kunne oppstå i forlengelsen av en religiøs tekst. Hvordan salmer oppleves, avhenger dels av innhold, dels av konteksten den brukes i. Enhver religiøs tekst som leses eller synges, innehar et budskap som tolkes av leseren. Tolking av budskapet skjer i møte mellom tekst og leser uten å gå veien om for eksempel en lærers utlegging eller forklaring. Skolen legger ikke til rette for forkynnelse, men innholdet i salmetekstene forutsetter at tro er mulig. Hva en tekst rører ved i et menneskes liv, kan ingen kontrollere. En salmetekst som leses høyt eller stille, kan skape trosidentitet. Salmetekster er spesielt «sårbare» i så måte.

Salmetekster endrer ofte karakter underveis og veksler mellom beskrivelse av Gud og å lovprise Gud. «Et barn er født i Betlehem» beskriver julefortellingen i de første versene, for så å gå over til å anvende fortellingen som troshistorie: «Nå all vår sorg og nød er bøtt, oss er i dag en Frelser født. Halleluja!». Et repertoar som utelater tilbedelsesdimensjonen, vil utelukke flesteparten av de mest brukte salmene, f.eks. «Her kommer dine arme små»: «Vi løper deg med sang imot / og kysser støvet for din fot, / å salig stund, å søte natt / da du ble født, vår sjeleskatt!». Å finne et salmerepertoar som utelukkende er beskrivende, og dermed tilnærmet nøytralt, er med andre ord ikke mulig (Rong og Holter, s.89f).

Salmer som tro og/eller kultur

Salmer hører ikke til i skolen for å forkynne en bestemt tro, men av kulturelle årsaker. De ivaretar tradisjon som er viktig for livstolkning. De som av religiøse årsaker ikke vil synge med, har støtte i lovverket for å tie. Men om dette medfører at lærerne totalt sløyfer salmesang fordi det er en enkel løsning på problemet, er dette problematisk ut fra hensynet til kulturell arv og av læreplanmessige hensyn. Mange foreldre ønsker fortsatt at barna skal lære salmer i skolen blant annet for å videreføre tradisjon.

Ringerunden min til lærere og rektorer bekreftet inntrykket av at det fortsatt synges salmer i skolen, mest i barneskolen. Alle de spurte sa at valg av salmer var kulturelt begrunnet. Unntaket var den ene barneskolen med stort religiøst og livssynsmessig mangfold. På en tilsvarende skole med stort religiøst mangfold, men mindre innslag av livssynselever, ble salmesang sett på som en naturlig del av kulturarven. I ungdomsskolen derimot, synges det i dag forsvinnende lite. For å fylle kompetansemålet om kjennskap til salmer, må andre former enn felles sang anvendes.

Skal vi så fortsette å gå rundt juletreet i skolen? Jeg håper at takhøyden er stor nok til det. Men mest av alt håper jeg at lærere og rektorer i den norske skolen våger å ta opp denne debatten ut fra et faglig perspektiv. Tre av de lærerne og rektorene jeg kontaktet avrundet med å si at de ønsket denne debatten velkommen.

Kilder

Holter, Stig Wernø (2008). Kom, tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo: Solum Forlag.

Kunnskapsdepartementet (1999). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lastet ned 6.12.2017 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2?q=objektiv, kritisk og pluralistisk#KAPITTEL_2

Lied, Sidsel (2008). «KRL-faget i Strasbourg. Presentasjon av dom og dissens i EMD og skisse av en mulig vei videre» i Norsk Teologisk Tidsskrift 1, s. 55-71.

Rong, Marit og Holter, Stig Wernø (2014). «Mellom kultur og tro. Salmene i skolesangbøkene» i F.O. Bjørnstad, E. Olsen og M.Rong (red.) Med song! Perspektiver på norske skolesangbøker etter 1814. Oslo: Novus forlag, s. 64-92.

Utdanningsdirektoratet (2006). «Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk» i Kunnskapsløftet, lastet ned 6.12.2017 http://data.udir.no/kl06/RLE1-02.pdf.