Selv om forskere ikke fysisk håndterer dyra de studerer er altså heller ikke viltkamera helt uten påvirkning på dyrene. Det er viktig å tenke over hvilke viltkamera man setter ut for å skape minst mulig forstyrrelser for dyrene, og at man tar høyde for at kamera kan påvirke dyrene når man skal analysere data fra viltkameraene.

Som en del av masteroppgave min gikk jeg gjennom mer enn 6000 bildeobservasjoner av gaupe og ulv. SCANDCAM har utplassert viltkamera for å studere gaupe og annet vilt i ti ulike studieområder i Skandinavia. Viltkamera benyttes over hele verden, og SCANDCAM har som mål å utvikle metodikken til Skandinaviske forhold.

Jeg så at gaupe og ulv oftest reagerte med å observere viltkameraet. Etter å ha observert kameraet reagerte gaupene ved flere tilfeller med å gå opp til kamerat for å undersøke nærmere hva dette var. De kunne gni kroppen sin mot kameraet for å markere. Ulv der imot var mer skeptisk enn gaupe og reagerte oftere med å løpe fra stedet eller skvette til når de oppdaget kameraet.

Viltkamera ble oppdaget oftere av dyrene hvis det ble benyttet ulike typer blits. Uten aktiv blits var sjansen for at gauper så kameraet litt over 1%, mens tilsvarende tall for kamera med blits var 15%. Hos ulv var det ikke så stor forskjell ved aktiv og inaktiv blits. Ved aktiv blits var det en 14% sjanse for at ulv ville se kameraet, og en 11% sjanse om det var inaktive blits. Kanskje ulv bruker hørsel mer aktivt enn gaupe, og kan høre lyd fra viltkameraet? Forskjellen kan også være knyttet til lukt av mennesker rundt viltkameraene.

Hvilken type blits som ble benyttet betydde mye for atferden til dyrene. SCANDCAM benytter viltkamera med hvit (LED)-, infrarød- og «usynlig» («no glow») infrarød blits. Synlig LED-blits benyttes av forskere som ønsker å gjenkjenne dyr på flekkmønsteret i pelsen. Jeg observerte at LED-blitsen økte sannsynligheten for dyrene reagerte. Mer overraskende var at dyrene ofte reagerte på infrarød blits. I mange studier med viltkamera oppfordres det til bruk at infrarød blits, fordi det hevdes at dette ikke skaper reaksjoner hos dyrene. Dette viser seg altså ikke å stemme. Jeg så færrest reaksjoner fra gaupe og ulv hvis kameraene hadde den «usynlige» («no glow») infrarøde blitsen. No-glow kameraene benytter infrarødt lys over 940-nanometer spektret, noe som gjør at de fleste dyr ikke kan se blitsen. Utfordringene med disse kameraene er at bildene tatt om natten blir av dårligere kvalitet, og det blir vanskeligere å gjenkjenne individer.

Jeg understreker at selv om jeg her observerte at dyrene oppdaget kameraene så bør vi i framtidige studier forsøke å tallfeste om, og eventuelt i hvilken grad, viltkameraene påvirker atferden til individene på en slik måte at de unngår å passere lokalitetene i tiden etter.

Dette studiet resulterte i en Masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Viltkamerastudiet SCANDCAM er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket, Fylkesmenn, Rovviltnemnder og Fylkeskommuner. Prosjektet gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i samarbeid med NMBU og Høgskolen Innlandet. Alle bilder kan ses her.

Kontaktperson i NINA Seniorforsker John Odden

Kontaktperson NMBU Professor Richard Bischof