Hanngaupe marker på rotvelte i Saltdal. Foto viltkamera.nina.no
Hanngaupe marker på rotvelte i Saltdal. Foto viltkamera.nina.no

Gaupene kommuniserer ved hjelp av luktmarkeringer

Gaupene kommuniserer ved hjelp av lyd og lukt. De skriker, og legger igjen sine «visittkort» i form luktmarkeringer på steiner, busker og rotvelter rundt i revirene.

Publisert

Gauper vandrer alene rundt i sine enorme revir. Hanngaupa vil gjerne holde seg med så mange hunner som mulig innenfor sitt revir. Samtidig forsøker han å holde konkurrerende hanngauper unna. Det har fascinert meg hvordan de er i stand til å kommunisere med hverandre når revirene er så store. I gjennomsnitt lever ei gaupe på et område som er mer enn 1000 kvadratkilometer. Et vanlig gauperevir er altså større enn tre av fire norske kommuner, og vi har flere ganger fulgt radiomerkede gauper med revir større enn Vestfold fylke! Likevel vet gaupene utrolig nok når et område er opptatt, hvem som bor der, og når naboene blir borte.

Et eksempel på det siste så vi for noen år siden da vi fulgte radiomerkede gauper i Akershus og Østfold. Hannene M148 "Tor" og M146 "Haakon" bodde i sine revir på hver sin side av sjøen Øyeren. For de som ikke er kjent så er innsjøen drøye tre mil lang, og den er mer enn to km bred på midten. En høstdag blir Tor skutt illegalt, og området blir ledig. Til tross for en stor innsjø mellom revirene så skjønte Haakon dette raskt. De påfølgende månedene utvidet han reviret østover, selv om det betydde at han jevnlig måtte svømme over den brede sjøen.

Denne kontrollen på naboene har Haakon fordi gaupene marker reviret sitt med lukt og lyd. Ulike former for kjemisk kommunikasjon benyttes av alle kattedyrene. Dette kan nok mange katteeiere (og kanskje også mange av naboene…?) skrive under på. Luktmarkeringene gir informasjon om individ, kjønn, og det vi kaller reproduktiv status. De lukter om hunngaupene har unger eller ikke, eller om hunngaupene er i brunst. Markeringsadferden reduserer møter med andre konkurrerende gauper, og eventuelle kostbare slåsskamper som kan minske sjansen for overlevelse.

Hannene markerer oftere enn hunngaupene, og de marker oftere når brunsten nærmer seg i mars. De markere ikke tilfeldig. Markeringsplassene er ofte på store steiner, busker og rotvelter. Gjerne også andre ting som stikker seg ut i landskapet som vedstabler, hyttevegger og broer. Stedene besøkes og markeres hver gang de er på de kantene av reviret, og stedene kan besøkes av flere gauper. Faktisk er det slik at noen markeringssteder blir som rene kjemiske oppslagstavler som markeres av andre arter også, som ulv, rev, mår og grevling!

Nedenfor er en liten filmsnutt jeg har satt sammen om gaupas markeringsadferd.