Slik fungerer avstandsreglene på gaupe
Hver vinter overvåkes gaupene i Norge gjennom en landsomfattende registrering av hunngauper med unger (familiegrupper), i regi av Rovdata. Vi i forskningsprosjektet Scandlynx har utviklet avstandsreglene som brukes til å beregne hvor mange gaupefamilier vi har i landet, basert på alle innkomne observasjoner.
Slik fungerer det
I perioden fra oktober til og med februar får Rovdata hvert år inn bekreftede observasjoner av familiegrupper av gaupe, spredt utover hele landet. Mange av observasjonene vil være gjort av de samme familiegruppene. Det er her vår forskning kommer inn. Vi har lagd såkalte «avstandsregler» som benyttes til å skille eller gruppere observasjoner av familiegrupper fra hverandre. De forteller om dette sannsynligvis er samme familiegruppe, eller to eller flere forskjellige som er observert.
Kunnskap fra radiomerkede gauper
Avstandsreglene har vi regnet ut ved å se på hvor langt radiomerkede gauper i Skandinavia forflytter seg i ulike deler av Skandinavia i løpet av et gitt antall døgn. Observasjoner av familiegrupper grupperes eller splittes basert på tid og avstand mellom observasjoner, og vi vi får en objektiv beregning av antall familiegrupper hvert år. Vi regnet ut avstandsreglene baserte på forflytningen til 76 hunngauper med GPS-halsbånd i ulike deler av Skandinavia (se figur nedenfor). Kunnskapen fra hunngaupene med GPS-halsbånd viste oss at revirenes størrelse og hvor langt de går i løpet av et døgn varierer mellom ulike deler av Skandinavia. Denne variasjonen kan blant annet forklares ut fra hvor mange og hvilke byttedyr de har tilgjengelig. Vi har derfor ulike avstandsregler for ulike deler av Skandinavia.
Viktig lokal deltakelse
De fleste registrerte observasjoner av familiegrupper av gaupe kommer inn til Statens naturoppsyn (SNO) og Rovdata fra lokale folk rundt omkring i landet. Observasjoner av familiegrupper meldes inn til en av de mange rovviltkontaktene fra SNO. Observasjonene kan være spor etter flere gauper i snøen, viltkamerabilder som viser hunngauper med unger, eller døde gaupeunger. Rovviltkontaktene kontrollerer deretter at det er hunngaupe med unger, og alle observasjonene legges inn i miljøforvaltningens database, Rovbase.
Registreringsperioden avsluttes ved utgangen av februar. Dette fordi voksne dyr går sammen i parringstiden i mars og derfor feilaktig kan bli vurdert til å være familiegrupper.
Under bestandsmålet
Fokuset på familiegrupper i overvåkingen tar utgangspunkt i Stortingets vedtatte bestandsmål på at det hver vinter skal gå 65 hunngauper med unger rundt i Norge. De 8 forvaltningregionene i Norge har fått tildelt hver sin andel av det nasjonale bestandsmålet på antall familiegrupper. Blir det flere enn de nasjonale målene skal antallet gauper reguleres gjennom en årlig kvotejakt. Nøyaktige bestandsdata er derfor viktig for å kunne balansere de politiske målsetningene om størrelse på bestandene med andre hensyn. Før kvotejakta i 2019 ble det påvist 55 familiegrupper av gaupe i landet ved hjelp av metoden. Det tilsvarer cirka 320 dyr. Les mer om bestandsstatus på Rovdata sine nettsider her.
Mer lesestoff for de interesserte
Odden mfl. 2018. Rovdyr og rein i Midt-Norge. Sluttrapport. - NINA Rapport 1380.
