Hei igjen. Hele året 2025 nå unnagjort. Kort oppsummert, så fikk vi det nest varmeste året man har registrert i satellittmålingene (UAH) i nedre troposfære, og det tredje varmeste året i målingene nede ved jordoverflaten (JMA). Klimatjenesten i Copernicus vil i løpet av noen dager melde om andre- eller tredjeplass i sin reanalyse.  

Dette er bemerkelsesverdig høyt, gitt at Stillehavet både startet og avsluttet året ganske nær en (kald) La Nina-tilstand.

Ved årets begynnelse skrev jeg at 2025 trolig ville måtte nøye seg med tredje- eller fjerdeplass på listen over de varmeste årene for den globale temperaturen. Dette var ikke noe dårlig tips, men fasiten ble altså andre- eller tredjeplass, avhengig av hvilken måleserie man bruker. 

Vest i Stillehavet har det nylig vært et par vestavindsutbrudd, og et stort et er i kjømda nå. Dette vil vippe Stillehavet ut av La Nina-tilstanden, og dermed kommer 2026 til å bli et enda varmere år (med forbehold for at det kan komme et stort vulkanutbrudd i tropene). Men dette får vi komme tilbake til senere. 

Sjøisen, iskappene og havnivået

Sjøisens utbredelse i Arktis var rekordlav for årstiden noen uker i februar, juni og desember: 

Det har kommet en rekke vitenskapelige publikasjoner i høst om Grønland, Antarktis og havnivået. Kort oppsummert: Grønland vil fortsette å smelte jevnt og trutt, mens det fortsatt vil ta noen tiår før Antarktis for fullt begynner å bidra tungt til den globale havnivåstigningen. 

Mest interessant i så henseende er at når store mengder is(fjell) på sikt kommer til å skli ut fra Antarktis, så vil det ha kraftig påvirkning på havoverflate-temperaturen og havstrømmene i Atlanterhavet. Man kan si at vi i øyeblikket er inne i et lineært regime - det er fortsatt noe tid igjen før vippepunkter vil bli passert når det gjelder havstrømmene. Heldigvis. 

Når det gjelder havnivået, så tippet jeg et rekordhøyt hav  løpet av 2025. Dette har ikke materialisert seg enda, men det gjenstår fortsatt halvannen måned før status skal gjøres opp (havnivåkurven beregnes alltid et par måneder på etterskudd). I mitt tips tok jeg imidlertid ikke hensyn til at man i Etiopia har begynt å fylle opp vannreservoaret bak den store kraftverksdemningen som nylig er bygget i Blå Nilen. Leserne oppfordres til å regne ut hvor mye vann som må holdes igjen der, for å senke globalt havnivå med 1 millimeter. 

Nye satellitter i bane

På slutten av et år der både NASA og NOAA har blitt filleristet, så er det i hvert fall hyggelig å se at europeisk romvirksomhet hadde en sterk innspurt, med vellykket ESA-ministerkonferanse, ny bærerakett som fungerer, og flere nye og viktige jordobservasjonssatellitter i bane. Sentinel-1D skal videreføre radarbilde-observasjoner av kloden vår gjennom skyer, natt og tåke, mens Sentinel-6B skal videreføre målingene av havnivået, som startet tidlig på 1990-tallet. 

Riktig tid på Jorda, Månen og Mars

Den morsomste vitenskapelige publikasjonen jeg har sett i høst, er Ashby & Patla: "A Comparative Study of Time on Mars with Lunar and Terrestrial Clocks" (The Astronomical Journal, desember 2025). Der har de møysommelig regnet seg igjennom Einsteins relativitetsteori for å se hvordan klokker ved overflaten på Mars vil oppføre seg i forhold til klokker her på Jorda og på Månen. 

Mars har betydelig mindre masse enn Jorda, dette gir et svakere tyngdefelt ved overflaten der, og da sier Einstein at klokker vil tikke litt raskere på Mars enn her hos oss. 

Dette første ordens relativistiske bidraget er ikke så veldig komplisert å regne ut, men forfatterne har gått mye dypere, og tatt hensyn til at planetenes baner er litt elliptiske i tyngdefeltet fra sola, og at Månen snurrer rundt Jorda. Til sammen gir dette noe variasjon gjennom Mars-året i hvor mye raskere klokkene vil tikke på Mars enn her på Jorda. Dette blir kjekt å vite når man en gang i fremtiden skal synkronisere interplanetære banktransaksjoner og telekom-nettverk! 

Den artikkelen lærte meg dessuten et helt nytt fagord: På vår klode har vi begrepet "geoiden", mens på Mars skal den tilsvarende ekvipotensialflaten for tyngdefeltet omtales som "areoiden" (Ares = Mars). Heretter er det altså forbudt å si "geoiden på Mars" her på bloggen.     

God nytt år, og vi ses igjen senere her på bloggen, i det som trolig blir et meget varmt 2026.