Antarktis: Kanskje har vi mer flaks enn vi fortjener
Verden blir varmere, og det betyr at is skal smelte og hav skal stige. Men en varmere verden betyr også mer fuktighet i atmosfæren, og der hvor terrenget ligger høyt og lufta er kald, så vil nedbøren komme som snø. Så hva vil skje i Antarktis i dette århundret?
Bakgrunnen for dette blogginnlegget er at jeg nylig leste artikkelen “The Antarctic contribution to 21st-century sea-level rise predicted by the UK Earth System Model with an interactive ice sheet” (Siahaan et al, The Cryosphere, EGU, 2022). Forfatterne der har kjørt en stor modell for hvordan is- og snømassene i Antarktis vil utvikle seg under ulike nivåer for global oppvarming fram mot år 2100.
Det er tre lett forståelige prosesser i sving samtidig:
- Ute ved kysten vil isbremmer krympe, og varmere vann vil spise seg innover på de isbreene som er forankret på havbunnen.
- Oppe i høyden vil det falle mer snø.
- Iskappen vil begynne å «skli ut» pga mindre motstand ved kysten og mer tyngde i innlandet.
Denne tvekampen mellom tap og vinst av is/snø-masser vil avgjøre hvor mye global havnivåstigning som kan forventes fra Antarktis.
Artikkelens interessante konklusjoner er:
- Det pågår en tydelig, men nokså liten, nedsmelting av Antarktis i våre dager.
- Ved en beskjeden global oppvarming vil Antarktis fortsette å smelte noe fram mot år 2100, men vil bidra nokså lite (totalt ca. 2 cm) til det globale havnivået.
- Ved en fortsatt kraftig global oppvarming vil økt snøfall i høyden bli den dominerende effekten, og Antarktis vil senke det globale havnivået med ca. 2 cm fram mot år 2100.
Dette kan synes lite intuitivt, men nøkkelen ligger i at økt snøfall i høyden er en mye raskere tilbakekobling på global oppvarming enn at store ismasser sklir ut.
Forfatterne er nøye med å understreke at i et perspektiv på mange hundre år, så vil veldig store ismasser «komme i sig», og Antarktis vil deretter bidra svært mye til den globale havnivåstigningen.
Vel, hva sier satellittene? De har riktignok ikke målt så lenge, men foreløpig viser tallene fra GRACE-satellittene at:
- Antarktis mister noe masse.
- Nedsmeltingen går sakte.
- Nedsmeltingen har ikke akselerert de siste årene.
Skal vi tro konklusjonene fra denne artikkelen, så har altså verden noe mer tid enn mange har fryktet før den virkelig store havnivå-økningen kommer. Kanskje har vi mer flaks enn vi fortjener.