Orkanen Dorian sett fra Den internasjonale romstasjonen. (Bilde: NASA)
Orkanen Dorian sett fra Den internasjonale romstasjonen. (Bilde: NASA)

Bildet av Dorian Ugrei

Hei igjen. Denne gang skal vi dvele litt ved orkanen Dorian. Hvor godt ble den varslet? Og hva sier august-tallene om global temperatur og sjøisens utbredelse? Og dessuten - GRACE har fått en etterfølger.

Publisert

Det er vanskelig å forestille seg hva folk på de nordligste øyene i Bahamas gjennomgikk. Satellitt- og radarbilder talte imidlertid sitt tydelige språk mens det pågikk, og noen av dere fulgte det kanskje her på bloggen min. Monsterorkanen (kategori 5) Dorian traff altså sentrumsblink på de to øyene Abasco og Grand Bahama, og orkanen stod nesten stille der i over et døgn, mens havnivået hevet seg 6 meter og vinden kvernet og kvernet. Noen dager i etterkant ser man de enorme materielle skadene, og fortvilelsen hos de som plutselig har mistet alt de hadde i det som var et lite øy-paradis.

(Skjermbilde fra CNN)
(Skjermbilde fra CNN)

Satellittene gjorde mer enn å ta bilder i sanntid. I dagene mens Dorian vokste og siktet seg inn mot Bahamas, foret satellittene værmodellene med data. Og modellene gjorde det mulig å varsle folk – både på Bahamas og på den amerikanske østkysten. Men når er det riktige tidspunktet å aksjonere på basis av en værprognose? Det er beslutningstakernes nye utfordring.

Dorian var nemlig ingen enkel orkan å langtidsvarsle. På et meget tidlig tidspunkt viste noen av prognosene at Dorian ville gå inn over Florida (og det er all grunn til å tro at den prognosen nådde Det Hvite Hus). Når det gjelder stedet der den virkelige katastrofen skjedde, så har jeg sett litt på hvor mange dager i forkant den globale værmodellen hos ECMWF faktisk hadde Bahamas "i siktet". Bildet øverst til venstre viser værsituasjonen (fasiten) 1 sept 12:00 UTC. Deretter følger prognosene som ble beregnet henholdsvis 24, 48, 72, 96 og 120 timer i forkant. Jeg pleier å si at 3-dagers prognosen fra ECMWF som regel treffer blink, og den var slett ikke dårlig denne gangen heller. Mens 5-dagers prognosen altså sendte en altfor svak Dorian inn over Florida.

Øverst fra venstre: Værsituasjonen 1 sept 12:00 UTC, deretter prognosene som kom 1 og 2 døgn i forkant. Nederst er prognosene som kom henholdsvis 3, 4 og 5 døgn i forkant. (Bilde: ECMWF / T Wahl)
Øverst fra venstre: Værsituasjonen 1 sept 12:00 UTC, deretter prognosene som kom 1 og 2 døgn i forkant. Nederst er prognosene som kom henholdsvis 3, 4 og 5 døgn i forkant. (Bilde: ECMWF / T Wahl)

Vel, folk på Bahamas ble korrekt varslet noen dager i forkant, men det var nok ikke så mye de kunne gjøre for å hindre det som skjedde.

Global temperatur

Vi har rundet nok et månedsskifte, og de første globale rapportene for august har kommet inn. Både den amerikanske og den europeiske reanalysen av global temperatur har årets august-måned som den nest varmeste. 2019 fortsetter altså å være et meget varmt år. Når det gjelder satellittmålt temperatur i nedre troposfære, så har UAH rapportert om sin fjerde varmeste august. Konkurrenten RSS har ikke publisert sine tall enda – vi får se om det ble en medaljeplass der.

Isen til sjøs og på land

Sjøisens utbredelse i Arktis fortsatte den nedadgående trenden for august. I Antarktis var ikke årets august-verdi særlig ekstrem. Og det er vel knapt nok noen trend der nede nå.

Sjøisens utbredelse i august gjennom mange år med satellittmålinger. (Bilde: EUMETSAT osisaf.no)
Sjøisens utbredelse i august gjennom mange år med satellittmålinger. (Bilde: EUMETSAT osisaf.no)

Vi er svært nær sjøisens minimum for året i Arktis. Så vi lar dette kartet fra 4 september, basert på målinger fra det japanske AMSR2 satellittinstrumentet, markere hvor mye/lite sjøis som var igjen etter sommerens smelting.

Iskartet for Arktis 4. september. (Bilde: PolarView/Univ. Bremen)
Iskartet for Arktis 4. september. (Bilde: PolarView/Univ. Bremen)

Ukens gledelige satellittnyhet er at de første dataene fra GRACE Follow-On nå er plottet inn på kurven for Grønlandsisens utvikling. De første datapunktene viser at fjoråret ikke var noe stort smelteår på Grønland. Men det knytter seg stor spenning til hva som skjuler seg i GRACE-dataene for juni, juli og august – Grønland skal ha tapt mye masse på smelting og kalving i år. Vi får se når de dataene er ferdig Panalysert senere i år.

Da er vi i gang med tyngdefeltmålinger over Grønland igjen. Her oppdatert t.o.m. mai i år. (Bilde: NASA)
Da er vi i gang med tyngdefeltmålinger over Grønland igjen. Her oppdatert t.o.m. mai i år. (Bilde: NASA)

God helg!