Jeg tok reallinja på gymnaset. Jeg studerte realfag på universitetet. Jeg har også et grunnfag i statsvitenskap, der vi lærte om forskjellene mellom realisme, idealisme og ny-funksjonalisme. Jeg har ledet prosjekter med både naturvitere, økonomer, statsvitere og offiserer på laget. Jeg mener derfor å ha litt bakgrunn for å forstå hva som ligger – eller bør ligge – i ordet "realisme".

"Klimarealisme" burde absolutt vært et godt og meningsfullt norsk ord, til nyttig bruk i samfunnsdebatten. Men det har i lang tid forundret meg at de som kaller seg "klimarealister" gjemmer seg bak et så klima-fundamentalistisk slagord som dette:

«Det er sola som styrer klimaet»

Nei, vitenskapen har vist at det er mer enn sola som styrer klimaet. Dette er noe enhver ekte klimarealist må ta innover seg.

Så, det er på tide å presisere hva "ekte klimarealisme" skal være i norsk språkdrakt. La oss derfor ta en debatt om det her på bloggen. Mitt forslag er at følgende syv punkter utgjør kjernen i "ekte klimarealisme". De seks første er naturvitenskapelige, mens den syvende i noen grad er samfunnsfaglig.

1) En erkjennelse av at global temperatur har økt ca. 1 grad siden før-industriell tid.

2) En erkjennelse av at den totale varmemengden i klimasystemet har økt i den ganske korte tiden vi har målt den.

3) En erkjennelse av at de antropogene utslippene av CO2 fra fossilt karbon er hovedårsak til den raske økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

4) En erkjennelse av at det raskt økende innholdet av CO2, metan og lystgass i atmosfæren driver global temperatur oppover.

5) En erkjennelse av at solaktiviteten er svakere nå enn for noen tiår siden, og at nåværende solflekksyklus er den svakeste på hundre år.

6) En erkjennelse av at det finnes indre svingninger i klimasystemet, som gir merkbare utslag i både global temperatur og sjøisdekke.

7) En erkjennelse av at det kan bli vanskelig å stoppe den globale oppvarmingen mellom 1,5 og 2 grader, som er målet som ble satt i Paris-avtalen.

Sånn! Jeg oppfordrer til debatt her om hvorvidt dette er en god definisjon av ekte klimarealisme.

Så over til noen oppdaterte tall og kurver fra kloden vår:

Grønland:

Overflatesmeltingen på Grønland tok seg kraftig opp gjennom siste del av sommeren. Samtidig har det vært mer nedbør enn normalt på Grønland tidligere i år. Jeg tror fortsatt at Grønlands ismasse netto vil gå litt i minus i 2018, men dette gjenstår å se.

Global temperatur:

Det ble stort sett tredje- og fjerdeplasser for juli på de globale temperaturlistene fra JMA, GISS, NOAA, Copernicus/ECMWF, UAH og RSS. En meget varm – men ikke rekordvarm – juli måned her på kloden vår, altså.

Året 2018 ligger i øyeblikket an til å bli det fjerde varmeste året ved overflaten. Dette er en meget høy plassering til å være et La Nina-år som hadde ONI-indeks på -1,0. Et La Nina-år med en slik ONI-verdi skal jo være kaldere enn den løpende normalen for global temperatur.

ENSO:

Det var et ganske kraftig vestlig vind-anomali en ukes tid vest i Stillehavet. En ny kelvinbølge ruller nå østover langs ekvator i Stillehavet, og flytter mye varme østover i de øverste to-tre hundre meterne. Både modellene og jeg tror at dette vil ende med en El Ninjo, mens noen av debattantene her er skeptiske. Hva vil skje? Følg med videre på ... forskning.no!