Juli måned er unnagjort, og de fleste leserne har vel allerede fått med seg at global temperatur (målt ved overflaten) har satt en solid ny varmerekord for denne måneden. Ja, rekordforbedringen for juli ser ut til å være enda større enn da den gamle juni-rekorden ble slått for en måned siden.

Satellittmålt global temperatur i troposfæren (luftlaget mellom bakken og der jetflyene går) var derimot ikke rekordstor i juni, men i juli kom varmerekorden der også:

Det ble faktisk en dramatisk forbedring av den gamle juli-rekorden fra satellittene, for ved nærmere analyse av figuren ser man at de store utslagene i satellittmålingene pleier å komme mot slutten av en El Ninjo, i månedene januar-februar-mars-april. Det er veldig spesielt at satellittmålt global temperatur klinker til med en så høy verdi allerede i juli, helt i starten av en El Ninjo.

Hvorfor knuses varmerekordene allerede i år?

Som vist i en tidligere blogg i år, så har havets øverste 2000 meter fortsatt å bli varmet opp av økt drivhuseffekt de seneste årene, selv om dette ikke har vært særlig merkbart ved overflaten. Det er altså mer enn nok varme oppmagasinert i havet til at nye varmerekorder kan settes i atmosfæren, når anledningen byr seg.

I tillegg ser jeg to andre faktorer som er spesielle akkurat nå:

- Det er rekordlite sjøis globalt. Overflate-temperaturen blir automatisk høyere i de havområdene som tidligere var dekket av sjøis.

- Den undersjøiske vulkanen Hunga Tonga sendte i januar 2022 enorme mengder vanndamp høyt opp i atmosfæren.

Vanndamp i stratosfæren fungerer oppvarmende, og vanndampen kan oppholde seg ganske lenge i stratosfæren. Mens store vulkanutbrudd vanligvis trekker global temperatur ned pga. avkjølende svovel-aerosoler i stratosfæren, så har nok dette utbruddet gitt global temperatur en ekstra dytt oppover. Kanskje ble La Nina-episoden 2022/2023 noe mindre kjølig enn den ellers ville ha blitt, og vi har fått en «rakett-start» inn i El Ninjo-sesongen 2023/2024.

Og hva så?

Hva har vi så i vente de neste 12 månedene? Vel, foreløpig i år har det blitt skyflet noe mindre varmt vann østover i Stillehavet enn i de store El Ninjo-episodene 1997/1998 og 2015/2016. Vår nye El Ninjo ser derfor ut til å likne mer på den vi hadde i 2009/2010. Det var det året jeg begynte å blogge om satellittmålingene her på forskning.no. Så da har vi jo noe å sammenlikne med i månedene som kommer.

Vi tar med en global juli-rekord til, nemlig for sjøisens utbredelse. Slik ser målingene ut der:

Vi ses igjen her på bloggen senere i august!