Etter rekorden

Publisert

Hei igjen. Det er noen uker siden sist, men noe har vi jo i fellesskap fått utrettet i løpet av de ukene:

  • Det er bevist at kommentarfeltet på forskning.no tåler mer enn 2000 innlegg.
  • Det er bekreftet at ekte klimarealister mener de raskt økende nivåene av CO2, metan og lystgass i atmosfæren, driver global temperatur oppover.
  • Vi har fulgt orkanene Florence og Mangkhut på deres ferd.

Global temperatur

Det er høy korrelasjon mellom global temperatur for et gitt år, og ENSO-tilstanden ved årets begynnelse. Dette lå til grunn da jeg tippet at global temperatur i 2018 ville havne et sted mellom femteplass og niendeplass (med ECMWF øverst, HadCRUT4 på midten, og RSS og UAH nederst). Vi hadde jo som kjent en La Nina sist vinter.

Aller best er visstnok korrelasjonen mellom global årstemperatur og ENSO-verdien i februar-mars det samme året (men det er litt feigt å vente helt til påske før man tipper). ONI-verdien for JFM og FMA var henholdsvis -0,8 og -0,6 - og dette tilsier definitivt at 2018 skal bli noe kjøligere enn et gjennomsnittsår (gitt dagens nivåer av CO2 og aerosoler).

Vel, 2018 startet betydelig varmere enn jeg trodde, men de siste månedene har det jevnet seg litt ut. Årets sommersesong (juni-juli-august) ble den femte varmeste på JMAs kurve for global temperatur:

Global temperatur i sesongen juni/juli/august. (Bilde: JMA)
Global temperatur i sesongen juni/juli/august. (Bilde: JMA)

Satellittene har nok en gang vist sin viktighet når det gjelder orkaner som "Florence" og "Mangkhut" – både når det gjelder å få overblikk og ikke minst når det gjelder å fore de numeriske værmodellene med målinger som gjør at man kan varsle mange dager i forkant.

Jeg har bare vært i North Carolina en gang, det var da vi på en ferietur besøkte Kitty Hawk (åstedet for brødrene Wrights første flytur). Det jeg ellers husker fra den staten, er monster-trucker. Men North Carolina har altså skjærgård (ytre banker ved Cape Hatteras) og brede elvemunninger. Innerst i en av de fjordene/elveutløpene som munner ut i Pamlico Sound, ligger byen New Bern, som skal ha vært den første hovedstaden i delstaten. Stormfloen fra Florence var den største som noen gang er registrert ved to av tidevannsmålerne nær Cape Hatteras, og den ble kanalisert inn mot New Bern. Den lille byen må ha følt at hele havet kom rullende inn. Og deretter overtok altså regnværet.

Byen Wilmington havnet midt i orkanens øye. Heldigvis fungerte vær-radaren der mens uværet passerte. (Bilde: The Weather Channel)
Byen Wilmington havnet midt i orkanens øye. Heldigvis fungerte vær-radaren der mens uværet passerte. (Bilde: The Weather Channel)

Kinesiske Gounagzhou (tidligere Kanton) er veeldig mye større enn New Bern, NC. Men plasseringen likner: Lavtliggende bebyggelse innerst inne i fjorden. I skrivende stund har jeg ikke sett hva stormfloen fra tyfonen Mangkhut utrette der.

Tyfonen "Mangkhut" treffer Kina, mens vindfeltet presser vann inn mot Hong Kong og de andre byene ved fjorden der. (Bilde: earthwindmap)
Tyfonen "Mangkhut" treffer Kina, mens vindfeltet presser vann inn mot Hong Kong og de andre byene ved fjorden der. (Bilde: earthwindmap)

Eksemplene med Florence og Mangkhut viser hvilken verdifull ressurs for verdenssamfunnet de europeiske landene har etablert ved ECMWF i Reading, England. Det var modellkjøringene herfra som først indikerte at Florence ville ta den trege venstresvingen og dermed bli hengende over området i dagevis.

Kort sagt - på mitt fagfelt er det særlig to ting som irriterer amerikanerne:

  • At NASA fortsatt må kjøpe plass på russiske romskip for å få astronautene fraktet til og fra Romstasjonen.
  • At den europeiske værmodellen er bedre enn den amerikanske.

Den nye værmodellen som snart skal fases inn i amerikansk værvarsling, har vært prøvekjørt i bakgrunnen i.f.m. Florence. Ifølge meldinger jeg har sett, så var den nye amerikanske modellen enig med den europeiske i at Florence trolig ville svinge mot venstre, mens den gamle modellen sa full fart inn på land.

På forskningsfronten har det kommet en ny satellitt i bane i løpet av helgen, nemlig NASAs ICESat-2, som skal måle istykkelsen vha laser-altimeter. Den vil overlappe i mange år framover med ESAs CryoSat-2, som gjør samme type målinger med radar-altimeter. Forskjellen er – for å si det enkelt – at mens NASA får sitt høydesignal så snart laseren treffer snøen som ligger oppå isen, så går ESAs radarsignal tvers igjennom den tørre snøen oppå isen. Begge må altså gjøre noen forutsetninger når de skal estimere den totale mengden is og snø.

Noen som savner globalt havnivå og sjøisen? Neste gang, tror jeg.