(Bilde: JMA)
(Bilde: JMA)

Før høstjakta starter

Det er travle dager: ESA skal ha ministerkonferanse, Norge skal ha en ny romlov, EU skal ha et nytt romprogram og NASA skal til månen så fort som mulig. Og 7. oktober kommer statsbudsjettet. Men la oss først snakke litt om været ...

Publisert

De bakkebaserte måleseriene for global temperatur fra henholdsvis NASA GISS, NOAA og JMA tikket nylig inn med to andreplasser og en tredjeplass for august 2019. Laveste hittil er fjerdeplassen hos UAH (nedre troposfære, satellittmålt). Legg til en andre og en tredjeplass fra RSS (satellitt), og andreplassen hos Copernicus klimatjenesten (reanalyse), så er det bare å konkludere at årets august ikke ble rekordvarm globalt sett, men den var varm. Mye tyder nå på at 2019 sikrer seg en plass blant de tre varmeste årene. Og det kan hermed fastslås at det var en meget varm (nordlig) sommer:

Det ble en rekordvarm sommer - globalt sett - i følge JMA. (Bilde: JMA)
Det ble en rekordvarm sommer - globalt sett - i følge JMA. (Bilde: JMA)

På vei mot det ytre rom?

Den europeiske romorganisasjonen ESA skal ha ministerkonferanse i slutten av november, og i ESAs mange programkomiteer er det derfor nå hektisk arbeid med å forberede prosjektplanene for ministervedtak. Denne gangen skal ESA etablere et helt nytt program kalt Space Safety Programme, og her er planen å fremme oppstart av hele tre ferder ("missions"):

  • En romværferd for å overvåke sola fra Lagrangepunkt L5 (dere kan google hvor i solsystemet det er).
  • En asteroideferd for å måle i detalj endringene på en liten asteroide etter at NASA har "prøveskutt" på den (for å trene på et eventuelt fremtidig oppdrag for å redde Jorda fra kollisjon).
  • En ryddeferd for å starte prosessen med fjerning av farlig romsøppel.

Blir det penger nok på ministerkonferansen til å starte alle tre ferdene? Burde ESA heller ha tatt den tøffe prosessen med å prioritere mellom de tre i forkant, enn å overlate til rom-ministrene å velge? Kan man starte utviklingen av alle tre uten at noen er fullfinansiert, og håpe på at alle blir fullfinansiert på neste ministerkonferanse om tre år? Det var mye å diskutere på programstyremøtet i Darmstadt sist uke - og nasjonene ble ikke enige. Det blir ekstraordinært møte i programstyret 31 oktober - og da har ikke ESA-sekretariatet mange dagene til å produsere saksdokumentene til ministerkonferansen. Slik er livet i månedene før en ministerkonferanse - og flere av mine kolleger i andre ESA-komiteer har det på samme måte.

Vi skulle gjerne hatt en romsonde i L5 for å varsle solstormer sammen med en kollega i L1. (NB: Avstand og størrelse for sola og Jorda er ikke korrekt i denne figuren). (Bilde: ESA)
Vi skulle gjerne hatt en romsonde i L5 for å varsle solstormer sammen med en kollega i L1. (NB: Avstand og størrelse for sola og Jorda er ikke korrekt i denne figuren). (Bilde: ESA)

Forskning, rådgivning og handling

Avslutningsvis har jeg lyst til å ta med et sitat fra generalsekretæren i Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO), hentet fra WMOs hjemmeside nylig:

"I have been involved in climate mitigation since the 1980s.

In my interview, I made clear that a science-based approach underpins climate action, and that our best science shows that the climate is changing, driven in large part by human action. However, I pointed out that the science-based approach is undermined when facts are taken out of context to justify extreme measures in the name of climate action.

Action should be based on a balanced view of the science available to us and not on a biased reading of reports by the Intergovernmental Panel on Climate Change, of which WMO is one of the parent organizations."

https://public.wmo.int/en/media/news/statement-wmo-secretary-general-petteri-taalas

Gjennom 10 år har jeg på denne bloggen prøvd å gi et balansert bilde av hva satellittene måler og hva forskningen sier om den globale oppvarmingen. Jeg har derfor hatt mer fokus på å formidle middelverdi (eller "best estimate") enn på ytterpunktene for usikkerhetsintervallet når det gjelder klimafølsomhet og forventet havnivåstigning.

Dersom noen tar bare det ene ytterpunktet i et usikkerhetsintervall og vil basere en handlingsplan kun på det, så er sannsynligheten stor for at det leder galt av sted.