Global temperatur i nedre troposfære har, i likhet med fjoråret, i første halvår vært preget av en La Nina. Årets La Nina var noe sterkere enn den i fjor, og vi ser derfor at klyngen med målinger for første halvår ligger litt lavere enn på samme tid i fjor:

Juni 2018 endte som den åttende varmeste juni-måneden hos UAH, rett bak fjoråret. Disse målingene har pågått siden 1979. Og siden troposfæretemperaturen første halvår i et La Nina år vanligvis skal ligge lavere enn den løpende klimanormalen, må vi konkludere at hypotesen om CO2-drevet global oppvarming i hvert fall ikke kom svekket ut av første halvår 2018.

ENSO

I likhet med sist sommer, er nå Stillehavet nærmere en El Ninjo-tilstand enn en ny La Nina. Modellene blinker også rødt for en kommende El Ninjo. Men det gjenstår å se hvordan ENSO faktisk vil utvikle seg utover høsten:

Sjøis

Sjøisens utbredelse globalt (som også har vært målt med satellitt siden 1979) er ved månedsskiftet den femte laveste. Både i Arktis og Antarktis har sjøis-anomaliet hentet seg noe inn etter svært lave verdier tidligere i år.

I Arktis er det først i september at sjøisen når sitt minimum. Nå midtsommers går smeltingen raskt i både Karahavet og Hudson Bay:

Solflekker

Andelen solflekkfrie dager etter at et halvt år er unnagjort, er 50 %. Det forventes enda færre solflekker i andre halvår.

Og ellers?

Meteorologi-organisasjonen EUMETSAT har rådsmøte i Oslo denne uken, og i den sammenheng har jeg lest en del statusrapporter for ymse værsatellitter. Det kan f. eks. nevnes at værsatellitten Metop-B nå går i en bane der store halvakse er ca. 15 meter mindre enn den teoretiske referansebanen på 7195,605 km, og at inklinasjonen (baneplanets helning) avviker ca. 20 milligrader fra referanseverdien på 98,702 grader. Så det ser ut til at EUMETSAT har god kontroll på satellittene sine, ja.