Hei igjen. Det er en interessant debatt som har blusset opp igjen nå. Ikke mellom klimaskeptikere og FNs klimapanel, om hvorvidt våre CO2-utslipp gir en varmere verden. Den debatten har forskerne i IPCC-gjengen for lengst vunnet. At det fortsatt krangles om hvilken klima- og energi-politikk som er best for samfunnet, er en helt annen sak).

Nei, uenigheten nå er mellom IPCC-leiren og den gamle NASA-høvdingen og super-alarmisten James Hansen.

Hansen har i mange år advart mot at IPCCs i sine anbefalinger til politiske beslutningstakere, kan ha undervurdert den nedkjølende virkningen av menneskeskapte aerosoler. Og i så fall har IPCC undervurdert oppvarmingen fra det økende CO₂ -nivået (klimafølsomheten). Det vil si at kloden kommer til å oppleve større forandringer enn vi liker å tro. 

I den siste hovedrapporten fra IPCC ble antydet en klimafølsomhet på 3 grader. Hansen argumenterer fortsatt for at klimafølsomheten er cirka 4,5 grader. 

I sitt nyeste innlegg «Large Cloud Feedback Confirms High Climate Sensitivity” (James Hansen and Pushker Kharecha, 13 May 2025) tas det utgangspunkt i den satellittmålte kurven for klodens albedo (refleksjonsevne). Alle er nemlig enige om at kloden vår har blitt mørkere, sett fra verdensrommet:

Den reduserte albedo har selvsagt gjort klodens strålingsubalanse enda større:

Det er flere faktorer som kan ha bidratt til lavere albedo, deriblant mer åpent hav (som er mørkere enn sjøis), mindre snø og isbreer, og tettere vegetasjon noen steder i verden.

Den observerte albedo-endringen er imidlertid såpass stor, at noe av den må skyldes at det har blitt mindre skyer. En viktig årsak til redusert skydekke, er at mange land over tid har redusert sine utslipp av svovelholdig røyk. En annen årsak er at internasjonal skipsfart nylig har kuttet sine svovelutslipp. 

Hansen og Kharecha argumenter imidlertid for at dette heller ikke er nok til å forklare den store nedgangen i albedo, og konkluderer at det i vårt nåværende klimasystem synes å ligge en positiv sky-feedback.

Global temperatur har gått voldsomt i været de siste årene, med globale temperatur-rekorder i både 2023 og 2024. Også 2025 ser nå ut til å ende cirka 1,5 grader over før-industrielt nivå. Den raske temperaturøkningen de senere årene, og det faktum at global temperatur knapt har falt i 2025 tross nesten La Nina-forhold denne vinteren, taler til Hansens fordel.

Det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner, men James Hansen er definitivt tilbake på banen igjen, høy alder til tross. Og IPCC har fått noe å tenke på når det gjelder estimatet for klimafølsomheten i sin neste hovedrapport – hvis det blir noen ny slik rapport, da.

Blomstringen i havet

Den første satellitten med evne til havfarge-målinger på global skala, NASAs SeaWiFS, ble skutt opp i 1997 (jeg husker at vi var i NASA HQ i Washington DC for å diskutere bruk av den satellitten før oppskytning). Det har gått nesten tre tiår og mange havfarge-satellitter siden den gang, og i artikkelen “Satellite-derived global-ocean phytoplankton phenology indices” ( Sarah-Anne Nicholson et al: (Earth System Science Data, 2025) presenterer forfatterne interessante figurer for hvor, når og hvor mye, det blomstrer i havet - målt med klorofyll-indeksen.

Golden Dome kommer

Jeg har tidligere i år omtalt her på bloggen de amerikanske rakettskjold-planene som Trump-administrasjonen har tatt initiativ til. Denne uken kunngjorde president Trump og forsvarsminister Hegseth at de nå har valgt den grunnleggende arkitekturen for forsvarssystemet. 

Et sentralt element i systemet vil være rakettvåpen utplassert i rommet, for nedskyting av ballistiske raketter i oppskytningsfasen. Så ja - romvirksomhet er fortsatt «high politics», både når det gjelder klima og krig.  

Vi ses igjen her på bloggen i juni.