2022 ble et ganske varmt år, men som forventet pga. La Niña i Stillehavet, ble det ikke noen medaljeplass for global temperatur. De ulike målseriene har gitt følgende plassering på den globale temperaturtoppen i året 2022:

• Copernicus: 5
• JMA, NASA og NOAA: 6
• UAH (satellitter): 7
• RSS (satellitter): 8

Samlet sett ble konklusjonen fra WMO at 2022 ble det sjette varmeste året.

Trofaste lesere her på bloggen vet fra tidligere at satellittmålt troposfæretemperatur (UAH, RSS) er noe mer ENSO-følsom enn overflatetemperaturen. Ingen overraskelse der, altså.

I skrivende stund går det en ganske kraftig kelvin-bølge østover i Stillehavet, og denne vil trolig «riste» Stillehavet ut av La Niña modus i løpet av våren. Men hvorvidt vi etter hvert får omslag til en El Niño (med en dramatisk global varmerekord i 2024) eller om 2023 bare blir et ENSO-nøytralt år, det gjenstår å se. I prinsippet kan heller ikke utelukkes enda en La Niña, men fire slike på rad har vi ikke sett tidligere i moderne tid.

Det kan tilføyes at både varmemengden i havet og globalt havnivå satte nye rekorder i 2022. Verden blir definitivt varmere.

Det har kommet to interessante artikler i den sammenheng nå på nyåret:

«Tonga eruption increases chance of temporary surface temprature anomaly above 1,5 degree C» (Jenkins et al, Nature Climate Change 2023) skriver at den enorme undersjøiske vulkaneksplosjonen ved Tonga i januar 2022 førte 146 Megatonn vann og 0,42 Megatonn svoveldioksid opp i stratosfæren.

Vanndamp i stratosfæren virker oppvarmende, mens SO2 der oppe virker nedkjølende. Den store overvekten av vanndamp i dette utbruddet vil derfor gi en netto oppvarming av kloden vår noen år framover.

Det er meget uvanlig at store vulkanutbrudd virker oppvarmende på global temperatur. Varme-effekten fra Tonga-utbruddet forventes ikke å bli veldig stor, men vil i følge forfatterne øke sannsynligheten med ca. 7 prosent for at et av de neste fem årene passerer 1,5 grader.

En aerosol-artikkel fra UCLA «Increased atmospheric dust is masking greenhouse gases’ warming effect» er også interessant når vi snakker om globale temperatur-rekorder. Forfatterne skriver at dette er første gang noen har prøvd å observere endring i mengden ørkenstøv i atmosfæren, og de har kvantifisert effekten på global temperatur.

Deres konklusjon er at mengden ørkenstøv i atmosfæren har vokst med ca. 55 prosent siden 1850. Slikt støv har netto en avkjølende effekt på global temperatur, og denne effekten har dermed «maskert» noe av pådrivet fra klimagass-økningen. Det konkluderes at økningen i ørkenstøv har holdt igjen global temperatur med ca 0,1 grader Fahrenheit.

Avslutningsvis kan nevnes at den globale sjøisutbredelsen var rekordlav ved årsskiftet nylig:

Vil det komme en El Niño i høst? Blir det ny global varmerekord i 2024? Hvor mye akselererer det globale havnivået? Følg med videre ... på forskning.no!