Kloden sett nylig fra en av EUMETSATs geostasjonære værsatellitter.

Hvor ble det av verdens undergang?

Verden var varm i fjor, og enda varmere skal den bli. Men hvor ille var det egentlig, og når blir kloden for varm? Det avhenger litt av øynene som ser. 

Publisert

Hei igjen. I dag skal vi først fullføre oppsummeringen av året som gikk, og så skal vi ta et litt større perspektiv. 

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har samlet informasjon fra mange byråer, og konklusjonen ble at to av de globale måleseriene hadde 2025 som det nest varmeste året, men seks globale måleserier meldte om tredjeplass. Så da sier vi tredjeplass, og det passer brukbart med forhåndstipset mitt for et år siden.

Globalt havnivå tok et realt skippertak på slutten av året, og oppfylte dermed mitt forhåndstips om rekordhøyt havnivå i løpet av 2025:

Satellittmålingene viser at globalt havnivå klatret høyt på slutten av året.

Det er påvist en akselerasjon i havnivå-kurven, men det numeriske estimatet her fortsatt nokså usikkert (Universitetet i Colorado sier 0,071 mm/år2).

Når det gjelder solaktiviteten, så ble det - som forventet - ingen dager uten solflekker i 2025.

De fleste tipsene jeg har sett for global temperatur i 2026, indikerer en andreplass på temperaturtoppen, med overgang til El Niño og deretter et rekordvarmt 2027. Det er slik jeg vurderer situasjonen i øyeblikket, også. Og når det gjelder sola, så kommer vi nok til å få oppleve noen flekkfrie dager der i løpet av høsten.

Stillehavet gjorde et ærlig forsøk på å lage La Niña både ved årsskiftet 2024/2025 og 2025/2026, men nå svinger pilen raskt over i nøytralt leie og deretter sannsynligvis over til El Niño, etter store vestavindsutbrudd vest i Stillehavet. Den første kelvinbølgen når kysten av Sør-Amerika nå ved månedsskiftet, og en enda større kelvinbølge har begynt å rulle østover med varmt vann i overflaten.

I denne sammenheng er det interessant å se at den underliggende globale oppvarmingen er i ferd med å «ødelegge» gamle havtemperatur-indekser. NOAA ser seg derfor nå nødt til å innføre den nye indeksen RNI - Relative Niño Index – slik at en La Niña ikke skal bli kamuflert av at havtemperaturen stiger i hele regionen. Spesielt interesserte kan se på nærmere på artikkelen «A Relative Sea Surface Temperature Index for Classifying ENSO Events in a Changing Climate» (L’Heureux, Tippet et al. Journal of Climate, Jan-Feb 2024).

Hva skjedde, og hva skjer?

Den globale oppvarmingen fortsetter altså, i bra samsvar med både lærebøkene og mine egne forhåndstips. Men så til dagens hovedtema – hvor ble det av verdens undergang? Svaret er vel at den er et godt stykke unna, og det har den vært hele tiden, til tross for en godt dokumentert, varslet og pågående global oppvarming. Noen aktører i klimadebatten bør imidlertid ta litt selvkritikk for å ha tutet folk ørene fulle med budskapet om at verden (nesten) ville være fortapt ved 1,5 grader over før-industrielt nivå.

Som kjent er vi omtrent på 1,5 grader nå, verdens folketall er fortsatt økende, og det samme gjelder global matproduksjon. Ikke rart at partier og organisasjoner som hylte om faren ved 1,5 grader, nå opplever sviktende oppslutning blant folk.

For å mimre litt videre: Den gang debattfeltet her på bloggen var fullt av kommentarer, så uttrykte jeg misnøye med at man introduserte det nye siktemålet på 1,5 grader. For det første var dette i praksis umulig å nå, og 1,5-graders rapporten som kom fra IPCC i 2018 var heller ikke særlig overbevisende. Det hadde imidlertid over noe tid vært godt begrunnet  at man ved ca. 2 grader går inn i ukjent farvann, og Paris-avtalen sier jo rett ut at det er to-grader’n som ikke bør overskrides.

Slik jeg «leser» Kina, så er det i praksis 2 grader de har forholdt seg til hele tiden, så 1,5 grader har aldri vært noe tema der. Hva USA nå forholder seg til - og forbereder seg på - er jeg ikke helt sikker på i disse dager. Men sikkert er det at enhver global temperaturøkning vil ha både vinnere og tapere, i hvert fall på kort og mellomlang sikt. Et spørsmål er om noen kan kalkulere seg til gevinst, og dette er en form for klimatilpasning som det snakkes og skrives lite om. For eksempel, hva er det optimale tidspunktet for å gå ut av eiendomsmarkedet på Nedre Manhattan, gitt den pågående havnivåstigningen og nedsynkningen der?

En annen ting som har irritert meg det siste tiåret, er utsagn av typen «Vitenskapen sier at vår politikk er den riktige». Nei, naturvitenskapen kan nok si mye om hvilke geofysiske endringer som er i kjømda – og årsakene til disse. Men politikk er å gjøre veivalg, vurdere mulige konsekvenser og prioritere, under et sett av ideologiske, moralske, økonomiske og praktiske føringer fra de man skal representere. Viktig er også hvilket tidsperspektiv som legges til grunn, og tiltroen til teknologiske framskritt underveis. Uansett - forskjellen mellom den offisielle klimapolitikken nå i henholdsvis EU og USA er slående. Men verden blir varmere, altså. Tro meg på det.

Powered by Labrador CMS