"Sphere Within Sphere" ved Trinity College, Dublin. (Foto: T. Wahl)
"Sphere Within Sphere" ved Trinity College, Dublin. (Foto: T. Wahl)

I vesterled en varm sommer

Hei igjen. Jeg har vært i Dublin noen dager for å lade blogg-batteriene. Irsk musikk, irske forfattere, irske matematikere og irske drikkevarer.

Publisert

Et besøk på Trinity College er obligatorisk når man er i Dublin – det er nesten som å vandre inn i en Harry Potter-bok.

Men her ble altså både irske matematikere, forfattere og opprørere utdannet.

William Rowan Hamilton (1805-1865) oppdaget kvaternionene (den 4-dimensjonale tallkroppen som er den neste utvidelsen etter at man har gått fra de 1-dimensjonale reelle tallene til de 2-dimensjonale komplekse tallene) en dag han spaserte over en av Dublins mange broer.

Og Eamon de Valera (1882-1975) var matematiker før han ble en av lederne for påskeopprøret i 1916. Han unngikk såvidt å bli henrettet av britene den gangen, og ble senere Irlands president.

Grønlands iskappe

Været i Irland var fint, men det var mye varmere i Norge mens jeg var borte. Og den varmebølgen nådde etter hvert Grønland, der det har vært veldig mye smelting de siste dagene til å være såpass sent på sommeren.

Grønland kommer nok til å bidra solid til det globale havnivået i år.

Det var heftig smelting på Grønland første uken i august. (Bilde: DMI)
Det var heftig smelting på Grønland første uken i august. (Bilde: DMI)

Det har også kommet flere publikasjoner om iskappen på Grønland. Som kjent har ikke tyngdefelt-satellittene GRACE Follow-On begynt å rapportere rutinemessig enda, og derfor var det desto mer interessant med artikkelen fra Mouginot, Rignot, Bjørk, et al. "Forty-six years of Greenland Ice Sheet mass balance from 1972 to 2018" (PNAS, 2019). De viser hvordan man kunne bruke gamle Landsat-bilder til å estimere kalvingen fra Grønlands isbreer helt tilbake til starten på Landsat-målingene i 1972.

Grønlands kumulative bidrag til globalt havnivå: Det samlete bidraget (lilla) er summen av overflatemassebalansen (blått) og kalvingen (rødt). (Bilde: Fra Mouginot, RIgnot, Bjørk et al, PNAS, 2019)
Grønlands kumulative bidrag til globalt havnivå: Det samlete bidraget (lilla) er summen av overflatemassebalansen (blått) og kalvingen (rødt). (Bilde: Fra Mouginot, RIgnot, Bjørk et al, PNAS, 2019)

Global temperatur

Når det gjelder juli måned, så er de to måleseriene RSS og UAH nokså uenige om det var en rekordvarm juli i nedre troposfære eller ikke. Den amerikanske og den europeiske reanalysen var heller ikke helt enige om det var rekordvarmt 2 meter over bakken. Copernicus/ECWMF meldte imidlertid at årets juli måned var bittelitt varmere enn juli 2016, så da sier vi det foreløpig – og så får vi se hva seriene med bakkemålinger sier etter hvert. 2019 er i hvert fall i ferd med å bli nok et varmt år.

Det har vært en kraftig økning i global temperatur nær overflaten siden de operasjonelle værsatellittene startet sine målinger på slutten av 1970-tallet. (Bilde: Copernicus C3S / ECMWF)
Det har vært en kraftig økning i global temperatur nær overflaten siden de operasjonelle værsatellittene startet sine målinger på slutten av 1970-tallet. (Bilde: Copernicus C3S / ECMWF)

For sjøisen har det vært et rekordrush i sommer. Sjøisens utbredelse globalt satte en ny klar minimumrekord for juli, og både utbredelsen og volumet i Arktis satte knepne nye minimumsrekorder for juli måned. Sjøisens utvikling i Antarktis er fortsatt noe uryddig – eller har de lave verdiene kommet for å bli?

Juli-verdiene for sjøisens utbredelse på den nordlige og sørlige halvkule. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)
Juli-verdiene for sjøisens utbredelse på den nordlige og sørlige halvkule. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

Når det gjelder seilingsrutene i Polhavet, så ser det ut til at den nordlige sjøruten (Nordøstpassasjen) langs kysten av Sibir er greit farbar nå:

Dagens iskart for Arktis fra det japanske satellittinstrumentet AMSR2. (Bilde: PolarView/Univ Bremen)
Dagens iskart for Arktis fra det japanske satellittinstrumentet AMSR2. (Bilde: PolarView/Univ Bremen)

NOAA slapp forresten også kurven for varmemengden i havet for andre kvartal nylig. Året har startet varmt der også. Vi får se hva resten av året vil bringe. Får vi et omslag til La Nina – eller kommer det snart et nytt vestavindsutbrudd i Stillehavet?

Kurven for varmemengden i havet stanger litt i taket hos NOAA nå om dagen. (Bilde: NOAA)
Kurven for varmemengden i havet stanger litt i taket hos NOAA nå om dagen. (Bilde: NOAA)

Og når det gjelder de irske forfatterne? Nei, jeg orket ikke å gå løs på den monumentale "Finnegan's Wake". Men det hører med til allmennkunnskapen at kvark-begrepet i partikkelfysikken har sitt navn fra den boken:

https://forskning.no/fysikk-jeg-bare-elsker-forskning-kunst-og-litteratur/james-joyce-i-partikkelfysikken-og-partikkelfysikken-i-james-joyce/1294355