Hei igjen. Som nevnt i kommentarfeltet på forrige blogg, så er jeg oppnevnt i utvalget som skal utarbeide forslag til en ny norsk romlov. Bakgrunnen for dette ser dere her.

Dette betyr nok at jeg på togturene til og fra jobben i år kommer til å lese noe mer om regelverk og færre vitenskapelige artikler om jordobservasjon. Men kanskje de kommende blogginnleggene blir vel så interessante – vi får se.

Et hovedpoeng med ny romlov, er at de internasjonale romtraktatene som Norge signerte på for mange år siden, ble laget i en tid da det bare var stater som drev romvirksomhet. I dag er kommersielle selskaper agenda-settere på flere felter innen romfarten, og lover og regelverk må formuleres og kunne fortolkes i lys av dette.

En annen utfordring er grenseoppgangen mellom luftfart og romfart, mellom luftrom og verdensrom. FNs traktat for det ytre rom ble laget i en tid da et fly var et fly og en rakett var en rakett. Men dette enkle bildet ble utfordret allerede av NASAs romferge, som jo dro opp som rakett og vendte tilbake som glidefly. Og flere slike hybride farkoster er i kjømda.

Det siste tiåret er det (i Vesten) fire business-milliardærer som har satt seg fore å revolusjonere romfarten:

• Elon Musk (PayPal)
• Jeff Bezos (Amazon)
• Paul Allen (Microsoft)
• Richard Branson (Virgin)

Musk (som også er sjef for bilprodusenten Tesla) har så langt lyktes veldig bra med sitt romselskap SpaceX. De har fått ned produksjonskostnadene, begynt med gjenbruk av førstetrinnet i sine raketter, og vunnet en rekke kontrakter med statlige og private kunder.

Bezos jobber mer i det stille med utviklingen av sine nye bæreraketter New Shephard og New Glenn i selskapet Blue Origin, men forventes å stå løpet ut og gjøre sitt inntog i det kommersielle oppskytningsmarkedet om ikke lenge.

Allen, som døde i fjor høst, var hovedfinansiør av StratoLaunch, selskapet som utvikler et gigantisk fly som skal ha med seg bæreraketter for å gjøre satellittoppskytning fra stor høyde.

Branson er nå svært nær sitt mål om å fly turister oppom rommet på søndagstur med sitt selskap Virgin Galactic. I motsetning til de tre andre, er Bransons romfly ikke utviklet for å levere satellitter i bane, men vil kunne gjøre vitenskapelige målinger på sin ferd gjennom atmosfæren.

Det er også konkrete planer om meget store kommersielle satellittkonstellasjoner - både for kommunikasjon og overvåkning. Den slags er det selvsagt ikke bare opp til en norsk romlov å regulere – så en rekke land har nå en gjennomgang av sine romlover, og det diskuteres heftig i FNs rom-komite i Wien rundt både trafikkregler i rommet og definisjonen av hvor "det ytre rom" egentlig starter.

Mer om kloden vår

Vel, tilbake til kloden vår. Nedstengningen av den amerikanske statsforvaltningen har forsinket mange dataserier, men dette er i ferd med å løsne nå. Noe som uansett alltid er på etterskudd (pga behovet for nøyaktig baneberegning og etterprosessering), er den satellittmålte kurven for globalt havnivå. Slik ser den kurven ut nå:

Så, er det ellers noe vi kan si etter at snart en måned er unnagjort av 2019? Vel, sjøisen er lav, men ikke rekordlav. Det er langt mellom solflekkene, men ikke rekordlangt. Havoverflaten er varm i ENSO-området, men det er ingen ordentlig El Ninjo. 2019 ligger an til å bli et varmt år ved overflaten og i troposfæren, men ikke rekordvarmt.

Og alt tyder på at havet samlet mye varme i året som gikk, men det kan vi jo komme tilbake til når NOAA og NASA har våknet opp etter dvalen.