Hei igjen. De første offisielle resultatene for global temperatur i mai måned er nå kommet, både fra satellittene (UAH) og meteorologisk reanalyse (Copernicus/ECMWF). Ved bakkenivå ble dette den tolvte måneden på rad med månedsrekord, mens satellittene nå har notert elleve månedsrekorder på rad.

Satellittene gjør sine målinger noe høyere oppe i atmosfæren, og pleier derfor å ligge en måned eller to bak overflatetemperaturen når en El Niño avsluttes. Det er derfor rimelig å tro at også juni måned kommer til å bli rekordvarm i satellitt-måleserien.

Med tolv månedsrekorder på rad, så blir selvsagt den løpende tolv måneders gjennomsnittsverdien meget høy. Slik ser den kurven ut nå i reanalysene fra Copernicus klimatjenesten ved ECMWF:

Hva visste man på 1980-tallet?

La oss gå fire tiår tilbake i tid. Jeg har nemlig nylig lest Tore Li sin biografi om Finn Lied (1916 - 2014), mangeårig direktør på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og dessuten industriminister i den Ap-regjeringen som satt fram til regjeringsskiftet etter folkeavstemningen om EU i 1972. 

Lied var også i mange år styreleder i Statoil (som nå heter Equinor), og en meget synlig aktør i den offentlige debatten i Norge. Lied var fortsatt sjef på FFI da jeg ble ansatt der i 1983. Jeg er muligens den eneste nyansatte som har diskutert fotball i lunsj-audiensen med Finn Lied, men det er en annen historie.

Som det framgår av boken (side 260–261), så uttalte Finn Lied seg offentlig allerede i 1980 om «... de globale konsekvenser av fortsatt utslipp av karbondioksyd (CO2) …». Videre sa han i et foredrag i 1982 at vi har «… 50 år på oss til å begrense bruken av de fossile kilder vesentlig», og at «… forskningen på dette området bør gis høy prioritet». 

Det foredraget ble altså holdt seks år før NASAs James Hansen gikk på talerstolen i den amerikanske kongressen og forkynte at nå var den varslete menneskeskapte oppvarmingen påvist i målingene. FNs klimapanel IPCC ble opprettet i 1988, og her hjemme ble CICERO etablert i 1990.

Vi kan fra dette raske tilbakeblikket fastslå to ting:

• Norske myndigheter og norsk oljenæring var allerede tidlig på 1980-tallet godt kjent med det vitenskapelige grunnlaget for CO2-effekten og menneskeskapt global oppvarming.
• Det har nå gått 42 av de 50 årene som Finn Lied i 1982 mente at menneskeheten hadde til rådighet for å legge om klodens energi-infrastruktur.

Så hvor står vi i dag? Jo, de nyeste tallene for de globale utslippene av klimagasser indikerer at vi nå er i ferd med å passere fossil-toppen. Verden har forstått at mange graders CO2-drevet global oppvarming vil være farlig, og beslutningstakere gjør noe med det rundt om i verden:

Husk imidlertid at det er utslippene som passerer toppen nå, ikke CO2-innholdet i atmosfæren vår. CO2-innholdet i atmosfæren kommer fortsatt til å øke i mange år framover, og det samme gjelder for metan. Kurvene for global temperatur, og varmemengden i havet, har derfor ingen planer om å snu foreløpig. Her er forresten den nyeste kurven for varmen i havet, oppdatert for første kvartal 2024:

Det finnes vann også andre steder enn i havet, og målinger viser at temperaturen både i innsjøer og i grunnvannet rundt om på kloden er på vei opp. Den nyeste artikkelen om grunnvannet er "Global groundwater warming due to global change" (Benz et al., Nature Geoscience, 2024) og forfatterne der omtaler den pågående oppvarmingen av grunnvannet som gunstig for geotermisk energiproduksjon, og ugunstig for vannkvaliteten.   

Hvorfor så varmt i 2023?

Tilbake til global temperatur. Det pågår nå en hektisk diskusjon i forskersamfunnet om hvorfor global temperatur så til de grader skjøt i været i andre halvdel av 2023, og en rekke vitenskapelig publikasjoner om dette er på vei ut. Det blir for mye her å skulle gå inn på alle artiklene, men grovt sett så er alle enige om at reduksjonen i svovelutslipp fra skipsfarten har hatt betydning. 

Spesielt interesserte kan for eksempel lese Rantanen & Laaksonen: "The jump in global temperatures in September 2023 is extremely unlikely due to internal climate variability alone" (Nature NPJ Climate and Atmospheric Science, 2024) eller den norske diskusjonsartikkelen "Multi-model effective radiative forcing of the 2020 sulphur cap for shipping" (Skeie et al., Preprint, EGUsphere, 2024). 

Når det gjelder virkningen av Hunga-Tonga vulkanutbruddet, så kan jeg ikke se at det er noen konsensus enda. Men vanndampen derfra vil henge igjen mye lenger i stratosfæren enn de nedkjølende svovel-aerosolene fra det samme utbruddet.  

Aerosol-reduksjonene fra skipsfarten skal i følge modellene og skipstrafikken særlig gi utslag i Nord-Atlanteren, og det ser faktisk slik ut i målingene, ja: 

Sjøisen

Sjøisens utbredelse globalt sett har ikke vært ekstrem gjennom vinteren og våren, men de siste dagene har kurven duppet ned mot rekordlavt nivå: 

Tilbake til 2-gradersmålet

De som husker tilbake til den tid da forskning.no hadde kommentarfelt på bloggene, husker kanskje at jeg var skeptisk til at 1,5 graders målet ble introdusert og omfavnet internasjonalt. Jeg mener fortsatt at 1,5 grader var et helt urealistisk mål den gangen. Det hadde vært mye bedre hele tiden å fastholde 2-gradersmålet, for når forskere og ingeniører skal mobiliseres, så er det bedre å sikte mot noe som man tror man kan oppnå, enn mot en utopi.

Vi ses igjen her på bloggen når Landsturneringen i sjakk er unnagjort i juli.