Hei igjen. I dag skal vi se på siste nytt om to gamle temaer her på bloggen, nemlig vekslingen mellom El Niño og La Niña i Stillehavet, og klimafølsomheten for CO₂.

Vi starter i Stillehavet. Som nevnt i forrige blogg, så har store meteorologiske organisasjoner som amerikanske NOAA og australske BOM blitt enige om at den gamle Ocean Nino Index (ONI) har blitt ubrukelig for å skille mellom El Niño og La Niña. Komplette tabeller er nå publisert for den nye Relative Nino Index (RONI), og der ser vi at det var en moderat La Niña både nå ved årsskiftet, og for et år siden.

Dette forklarer hvorfor vi ikke så noen ny global temperaturrekord i 2025, og hvorfor 2026 har startet nokså moderat (global temperatur har ligget på fjerde-, femte- eller sjetteplass i årets to første måneder, på de forskjellige måleseriene).

I øyeblikket ser det ut til at Stillehavet er i ferd med å skvulpe over mot en El Niño-tilstand. Jeg forventer derfor noen rekordhøye globale månedstemperaturer utover sommeren og høsten, og at 2026 blir det nest varmeste året som er registrert.

Jakten på klimafølsomheten fortsetter

Verden blir varmere, men hvor varm vil kloden bli? Det avhenger primært av klimafølsomheten for CO₂, og hva vi mennesker gjør av utslippsreduksjoner eller annen klimafiksing for å bremse/snu oppvarmingen. De nyeste estimatene for klimafølsomheten (ECS) finner vi i disse to publikasjonene:

- Cooper, Armour et al.: Paleoclimate pattern effects help constrain climate sensitivity and 21st-century warming. (PNAS, January 2026).

- Køhler & Clark: Constraints on Past CO₂ and Climate Sensitivity From Global Temperature and Sea Level Reconstructions Across the Plio-Pleistocene. (GRL, February 2026).

 I begge disse studiene har forskerne forsøkt å skille mellom hva som skyldtes drivhusgasser, og hvordan andre effekter bidro, i tidligere tiders klima her på kloden. Og det mest interessante er at de to publikasjonene er ganske uenige.

Cooper, Armour et al. konkluderer med et beste estimat på 2,8 grader for klimafølsomheten ECS, og skriver at ECS med ganske høy grad av sikkerhet (90 %) ligger mellom 2,1 og 4,0 grader. Dette samsvarer ganske godt med de estimatene som har vært brukt i IPCC-rapportene opp gjennom årene.

Køhler & Clark konkluderer derimot med et estimat for ECS på 1,8 – 1,9 grader. Hvis dette er riktig, så er klimakrisen noe mindre alvorlig enn hva IPCC-rapportene har formidlet til våre beslutningstakere.

Temperaturmålingene i moderne tid har ikke pågått lenge nok til at vi med sikkerhet kan felle noen dom over de to konkurrerende estimatene. Men gi meg et langt liv og 20 år til her på bloggen, så skal vi nok ha et vesentlig skarpere estimat for klimafølsomheten!

Nytt fra det ytre rom

Når det gjelder satellittene og romsondene, så må det nevnes at amerikanske NOAA nå har fått sin første operative romværsatellitt (SOLAR-1) på plass i Lagrangepunkt L1 mellom Jorda og sola. Hittil har det bare vært forskningssatellitter som har gjort jobben der ute. Amerikanske myndigheter tar altså romvær og solstormer på alvor.

La meg også nevne at tyske lasermålinger påviste kraftig økning av grunnstoffet litium i ca. 100 km høyde da en Falcon-9 rakett brant opp i atmosfæren over Nord-Europa for et drøyt år siden. Det er økende bekymring i bransjen for hvordan den raskt økende romvirksomheten kan forurense den øvre atmosfæren.

Vi ses igjen her på bloggen utover våren og sommeren.