Hei igjen. Det går ganske lang tid mellom hvert nytt blogginnlegg fra min side nå. Men til gjengjeld er det jo full fart og vill vest i kommentarfeltet ...

Nye satellitter

På satellittfronten er den gode nyheten at ESAs laser-satellitt Aeolus har levert fine data som viser at doppler-lidaren registrerer bevegelsene i luftmassene. Det her er en liten smakebit fra ESA, der vi blant annet ser diverse jetstrømmer:

NASAs laser-satellitt ICESat-2 er også trygt oppe i bane. Av andre planlagte oppskytninger framover mot jul, kan nevnes EUMETSATs viktige værsatellitt MetOp-C (6. november ) og ESA/JAXAs felles planetferd Bepi-Colombo (20. oktober) som skal til Merkur.

Global temperatur

Så over til den nyeste rapporten fra IPCC, som har utarbeidet i detalj forskjellen mellom "det gode gamle togradersmålet" og den ideelle målsettingen om 1,5 grader som ble introdusert på klimatoppmøtet i Paris for noen år siden. Forskjellen i havnivåstigning i år 2100 estimeres til ca. 0,1 meter. Og det overrasker vel ingen at det vil kreve ekstreme anstrengelser fra verdenssamfunnet å stoppe på 1,5 grader over før-industrielt nivå.

Jeg anser 1,5 grader som helt urealistisk fra et praktisk perspektiv, så sant ikke klimafølsomheten er mye mindre enn vi tror i dag. Eneste mulighet jeg i dag ser for global temperatur til å havne på 1,5 grader er via en betydelig "overshoot", der man etter hvert jobber seg nedover igjen mot 1,5 grader.

Men hvor raskt stiger egentlig den globale temperaturen? Her er den enkle figuren som er brukt i den nye IPCC-rapporten:

Det kan tilføyes at verden nå synes å være på vei mot et nytt varmt år, etter at 2018 var et litt kjøligere La Nina-år. Varsel-lampene blinker nemlig "El Ninjo" nå i Stillehavet, og i den anledning klinket jeg til med følgende tips i kommentarfeltet på forrige blogg:

• En kraftig økning i globalt havnivå utover høsten i år
• 2019 blir et av de tre varmeste årene som er registrert

Sjøisen

Sjøisens utbredelse globalt (nord + sør) er i skrivende stund på rekordlavt nivå for dagens dato. Årets september-sjøisminimum i Arktis var derimot ikke blant de fem laveste. Slik var iskartet i Arktis ved høstjevndøgn:

Vi ses i kommentarfeltet!