Rekordene som kommer
Hei igjen. Her kommer flere tall fra kloden vår, og noen tips om hva vi har i vente i sommer. Samt noen refleksjoner rundt en fersk vitenskapelig publikasjon som jeg nylig har lest.
Mai måned er unnagjort, og den ble varm. Av de som har
rapportert global temperatur ved jordoverflaten så langt, så har japanske JMA
meldt om ny varmerekord for mai, mens europeiske Copernicus sier delt
andreplass, og amerikanske NOAA sier at det ble tredjeplass for kloden vår. De
fleste synes å være enige om at det har vært den nest varmeste vårsesongen
(mars/april/mai) for global temperatur.
Her på bloggen er vi kjent for dristige tips, og her kommer det første: Jeg tror vi får se en sterk ny varmerekord for global temperatur i juni måned!
Litt lenger opp i atmosfæren går skiftet fra La Nina til El Ninjo noe saktere, og satellittmålt temperatur i troposfæren var et godt stykke unna medaljeplass i mai måned. Kanskje blir det en medaljeplass der i juni.
Når det gjelder sjøisens utbredelse globalt, så blir det trolig en ny minimums-rekord for juni. Slik ser i hvert fall kurven ut i skrivende stund:
“I really don’t know clouds at all … “
En av de mest interessante klima/satellitt-faglige artiklene jeg har lest de siste ukene, er «Forcing, Cloud Feedbacks, Cloud Masking, and Internal Variability in the Cloud Radiative Effect Satellite Record» (Raghuraman et al, Journal of Climate, AMS 2023). Der har forskerne gjort et dypdykk i to tiår med målinger fra CERES-instrumentene på diverse værsatellitter, for å se hvordan utstrålingen fra kloden vår har endret seg i henholdsvis skyfrie og skydekte områder.
Det er velkjent at skyer på global skala har en nedkjølende effekt i klimasystemet. Men det har lenge vært en faglig diskusjon om hvorvidt endringer i skydekket vil forsterke (positiv feedback) den pågående globale oppvarmingen, eller om skyene utgjør en negativ feedback-mekanisme som vil bremse oppvarmingen noe. Frontene i den fagdebatten har vært ganske steile.
Forfatterne her konkluderer at to tiår med satellittmålinger viser at skyenes påvirkning har endret seg svært lite, og det er foreløpig ikke mulig å konkludere innenfor måleusikkerheten fra satellittene om sky-feedbacken i klimasystemet er null, svakt positiv eller svakt negativ.
Mange klimamodeller forutsier ganske sterk positiv feedback fra endringer i skydekket, og inntil videre bør man nok forholde seg noe skeptisk til disse mest ekstreme modellene. Men bare så det er sagt - den globale oppvarmingen ruller videre selv om det skulle være null feedback fra skyene.
God sommer!