Rekordvarmt i havet - igjen!
Det er hetebølge i Europa, men det mest interessante nå skjer sentralt i Stillehavet. Der knuses nemlig rekordene.
Kloden vår stormer videre mot nye varmerekorder, drevet av langvarige menneskeskapte klimagassutslipp og med litt ekstra hjelp fra Stillehavet i år. En sterk El Niño er nå under utvikling i Stillehavet, og har allerede løftet den globale kurven for havoverflatetemperatur opp til rekordhøyt nivå for årstiden:
I det lille området i Stillehavet (Niño3.4) som man bruker for å måle styrken på El Niño, har oppvarmingen kommet svært tidlig på sesongen, og har nå knust alle tidligere noteringer:
Hvor raskt kommer den videre oppvarmingen til å gå? Det avhenger av klimafølsomheten, og fortsatt kommer det vitenskapelige publikasjoner om det temaet, sett i lys av nye målemetoder eller lengre måleserier. Den nyeste artikkelen er «Observational constraints from global ice-phase fraction indicate moderate climate sensitivity». (Zhou et al, Science Advances, juni 2026).
De konkluderer med at klimafølsomheten (ECS) ligger et sted mellom 2,5 og 3,7 grader, med en median på 3 grader. De fleste klimamodellene er litt varmere enn dette, men denne nye ECS-verdien forandrer ikke mye på prognosen for når global temperatur kommer til å passere 2 grader over det før-industrielle nivået.
Det nye i denne artikkelen er at de har brukt satellittmålinger (MODIS og CloudSat) til å se på tilbakekoblingseffekter («feedback») i skydekket. Dette er et meget aktuelt forskningstema.
Klimatilpasning her og der
Det er nå 40 år siden huset mitt ble bygget her på Nerdrum i Lillestrøm Kommune. En kjedelig konsekvens av den pågående globale oppvarmingen, er at det kommer til å bli mer styrtregn her i Norge.
Vi fikk vann i kjelleren for ti år siden, og måtte deretter grave noen midlertidige renner bak garasjen og langs hekken. Det fikk oss trygt gjennom uværet «Hans». Denne sommeren har proffe folk lagt skikkelige vannrenner og sluk, som skal få overvannet unna trapp og lyssjakter her.
Håndtering av overvann fra styrtregn vil kanskje være det mest vanlige klimatilpasningstiltaket her i Norge. Men allerede for tyve år siden så jeg behov for å installere aircondition (varmepumpe) for å holde innetemperaturen nede, og for noen år siden malte vi om huset, fra rødt til hvitt. Man kan si at vi tok konsekvensen av at «Østlandet er blitt det nye Sørlandet».
Hvis vi tolker begrepet «klimatilpasning» litt videre, så kan vi si at både klimaskeptikere og alarmister er i ferd med å tilpasse seg nye observasjoner, tall og modeller.
Skeptikerne har stort sett sluttet å argumentere mot at CO2-utslippene gir global oppvarming, og fokuserer i stedet på det de mener er en overdreven krisebeskrivelse og/eller svakheter i klima-politikken. Fra IPCC meldes at man ikke lenger kommer til å se på katastrofe-scenariet RCP8.5.
Det er vel nå rundt ti år siden jeg skrev i debattfeltet her på bloggen at vi burde se bort fra RCP8.5, for menneskene er ikke så dumme at man vil kjøre kloden i grøfta på den måten.
Vel, for de som liker grøssere, så få vi vel også nevne artikkelen «Multidecadal Atlantic Warming Hole Heat Content Variations Are Caused by Ocean Heat Transport , Not by Surface Fluxes», (Rahmstorf et al, GRL mai 2026).
Ja, det dreier seg om den kalde flekken i havoverflaten sørøst for Grønland, som Rahmstorf lenge har ment er en tidlig indikator på at den termohaline sirkulasjonen i Atlanterhavet er i ferd med å svekkes.
Men jeg trøster meg med at norske forskere har vist at dypvannsdannelsen lenger nord i Norskehavet ikke kommer til å stoppe opp. Så da blir kanskje overskriften en gang i fremtiden at «Norskehavet redder Vest-Europa fra nedfrysing». La oss håpe det.
God sommer!