Hei igjen. Vi går rett på sak: ARGO-målingene fra andre kvartal er ferdig prosessert hos NOAA, og tallene viser at varmemengden i de øverste 2000 meter av verdenshavene har nådd et nytt rekordnivå i år:

Sjøis:

Når det gjelder sjøisen, så har situasjonen i flere måneder vært at satellittene har rapportert om uvanlig lite sjøis utenfor Antarktis, mens det ikke er tilsvarende dramatiske verdier i Arktis. Samlet sett har imidlertid det globale sjøisdekket beveget seg ganske nær minimumsnivåene for årstiden:

Global temperatur:

Global temperatur holdes fortsatt noe igjen av La Niña i Stillehavet. Satellittmålingene i nedre troposfære fra UAH for juli og august ga henholdsvis den nest høyeste og femte høyeste temperaturen som er registrert for dissPe månedene.

Flom:

En gang i tiden måtte folk surfe på web-sidene til NASA eller ESA (eller bloggen her) for å se ferske satellittbilder. Nå er avisene lynraske med å bringe ut til folket satellittbilder fra ymse konfliktområder eller naturkatastrofer rundt om i verden. Og bare så det er sagt: Min barndoms flommer i Øyeren på å 1960-tallet blekner mot det som skjer i Pakistan i disse dager. Fæle greier.

Og ellers?

Av vitenskapelige publikasjoner som jeg lest de siste ukene, så er det særlig Box et al: "Greenland ice sheet climate disequilibrium and committed sea-level rise" (Nature Climate Change 2022) som har gjort inntrykk. Den formidler veldig godt at det fortsatt gjenstår mye i forståelsen av hvor raskt og hvor mye iskappen på Grønland vil krympe. Forfatterne skriver at dagens klima (2000-2019) tilsier at Grønland må kvitte seg med 3,3 % av isen for å oppnå ny balanse, noe som tilsvarer 27 cm økning i globalt havnivå. Tidsforløpet for denne prosessen kan imidlertid ikke beregnes med forfatternes metodikk, men de mener at mesteparten av denne "tilpasningen" vil skje i løpet av dette århundret.

Nå er det jo svært liten grunn til å tro at den globale oppvarmingen vil flate ut på dagens nivå. Konklusjon: Grønland vil på noen årtiers sikt bidra betydelig mer til havnivåstigningen, enn det som ble antatt i IPCC6-rapporten.

Heldigvis ser vi foreløpig ikke tegn til den akselerasjonen i satellittmålingene fra Grønland:

Det var alt i denne omgang. Vi ses senere i høst.