«Fingeravtrykket» av CO2-hypotesen i den øvre troposfæren er nå tydelig påvist fra satellitt.

Satellittene fant fingeravtrykket for klima!

Noen vitenskapelige publikasjoner er viktigere enn andre, og den jeg skal skrive om her, er veldig viktig. Ikke fordi den falsifiserer en gammel teori, men fordi den styrker teorien. Det gjelder CO2-hypotesen.

Det tynnes ut i rekkene av CO2-skeptikere, altså folk som faglig bestrider at våre CO2-utslipp gir en merkbar global oppvarming. Diskusjonene om hvorvidt det faktisk pågår en global oppvarming, havnivåstigning og issmelting er for lengst avsluttet, og solas mulige rolle som pådriver er sjekket ut.

Det lengstlevende faglige motargumentet fra klimaskeptisk hold har vært at klimamodellene predikerer et såkalt «fingeravtrykk» i den øvre delen av troposfæren over tropene. Dette varslete fenomenet har vært vanskelig å påvise med de klassiske værsatellitt-målingene som har pågått siden 1979.

En viktig årsak til dette er at de satellittinstrumentene (MSU, AMSU) som måler rett ned, har svært dårlig høydeoppløsning når det gjelder temperaturen.

De siste to tiårene har man imidlertid fått en ny måte å måle på i den øvre troposfæren og nedre del av stratosfæren, nemlig med satellittbasert radio-okkultasjon (RO). Her bruker man signalene som sendes ut fra navigasjonssatellittene (GPS og Galileo) og observerer med mottaker-instrumenter på værsatellittene.

Ved å måle hvordan radiosignalene fra navigasjonssatellittene avbøyes/forsinkes gjennom atmosfæren, kan man utlede luft-temperaturen med mye bedre høydeoppløsning (ca. 100 meter) rundt hele Jorda. Slike RO-instrumenter har etter hvert kommet på rekke statlige værsatellitter, og flyr nå også på mange kommersielle værsatellitter.

Tyve år med slike målinger er nå oppsummert i publikasjonen «Resolving the 21st century temperature trends of the upper troposphere-lower stratosphere with satellite observations» (Ladstaedter et al, Nature Scientific Reports, 2023).

Og konklusjonen er: Det har vært en tydelig oppvarming i nettopp det høydeområdet av atmosfæren over tropene som klimamodellene predikerer.

Samtidig viser målingene at oppvarmingen ikke har vært helt symmetrisk om ekvator, noe som kan tyde på endringer i den stratosfæriske sirkulasjonen.

Tyve år er ikke lang tid i geofysisk forstand, så man må ha i bakhodet at det kan ligge elementer av langperiodisk «skvulping» i jordsystemet gjemt i dataene her. Men hovedkonklusjonen er klar: «Fingeravtrykket» av CO2-hypotesen i den øvre troposfæren er nå tydelig påvist fra satellitt.

Temperaturendringer i atmosfæren målt ved radio-okkultasjon fra satellitter gjennom 20 år. (Bilde: Fra Ladstaedter et al, 2023)

Jeg har blogget i 13 år her på forskning.no om satellitter og klimamålinger. Med dette nye resultatet kan det sies at vi nå har sjekket ut hele CO2-hypotesen her på bloggen.

Jeg kommer til å fortsette her med å dokumentere hvordan den globale oppvarmingen framtrer, men det sentrale punktet i vår tid er selvsagt hva man kan/skal/bør gjøre med det. Det er politiske, teknologiske og økonomiske spørsmål som ligger litt bortenfor denne bloggens formål.

Rekordlite sjøis for januar måned i Antarktis. (Bilde: NSIDC)

Avslutningsvis i dag: Det ble ny minimumsrekord i januar måned for sjøisen i Antarktis.

Powered by Labrador CMS