Det stunder mot Jul, så vi får ta et lite overblikk over hva satellittene har målt hittil i år. Noen av satellittene er veldig oppdaterte, mens andre ligger en måned eller to på etterskudd, fordi de behøver nøyaktige baneberegninger, må kalibreres med bakkemålinger, eller må gjennomløpe en hel banesyklus med mange omløp før meningsfulle data kan bli produsert.

Værsatellittene:

Værsatellittene måler mange ulike parametre, deriblant endringer i klodens energibalanse, sjøisens utbredelse, havoverflatetemperaturen, og temperaturen i troposfæren og stratosfæren. 

Globalt sett har sjøisens utbredelse vært rekordlav gjennom store deler av 2023. I skrivende stund er utbredelsen på det nest laveste nivået som er målt for denne tiden på året (rekorden ble satt i fjor).

Temperaturen i havoverflaten har – globalt sett – vært rekordhøy hver måned siden i våres. Det ligger an til ny varmerekord der også for desember.

Temperaturen i nedre troposfære har vært rekordhøy i høst, og UAH-verdien for november knuste den gamle november-rekorden. Jeg har grunn til å tro at også desember-rekorden kommer til å bli slått der:

Høydemålersatellittene:

Globalt havnivå oppdatert ved utløpet av oktober ligger høyere enn noen gang tidligere. Under El Niño skal det falle mye regn rett i Stillehavet, og samtidig mindre regn over landmassene i Indonesia, Australia og Amazonas. Vi kan derfor forvente ytterligere global havnivåstigning noen måneder inn i 2024. Det behøves trolig en real La Niña med mye regn i Amazonas og dypt inne i Australia før globalt havnivået går litt ned – midlertidig. Havet kommer imidlertid til å stige videre, både på 20 års, 50 års og 100 års sikt, for her er det store og trege krefter i sving.

Høydemålersatellittene begynte å måle tidlig på 1990-tallet, og i denne måleserien begynner man å se stadig tydeligere tegn til en akselerasjon. Nåværende satellittmålte verdier for stigning (v = 3,5 mm/år) og akselerasjon (a = 0,083 mm/år) tilsier at havet vil stå 76 cm høyere om 100 år, men her er usikkerheten fortsatt stor. 

Tyngdefeltsatellittene:

Tyngdefeltsatellittene er de som har den lengste «betenkningstiden». De holder styr både på grunnvannet, vannmassene i havet, og innlandsisen i Antarktis og Grønland. De viste i september en tydelig tørke i Amazonas (trolig forårsaket av El Niño), og uvanlig mye vann i bakken sør for Sahara. Mest bemerkelsesverdig er at det ikke har vært noe massetap i Antarktis de siste to-tre årene, så der må det ha snødd mye oppe på iskappen. Når det gjelder Grønland, så har NASA foreløpig ikke publisert tallene for hele smeltesesongen 2023, så der må vi avvente litt.

Solsatellittene:

Satellitter følger med både når det gjelder soflekker, solvind, utbrudd/ solstormer, og den totale innstrålingen fra sola (TSI). Vi nærmer oss solflekkmaksimum på det som trolig blir en nokså svak solsyklus, men litt sterkere enn den forrige.

En fersk publikasjon i det prestisjefylte tidsskriftet JGR-A («Preface to Monitoring the Earth Radiation Budget and Its Implication to Climate Simulations: Recent Advances and Discussions», Montillet, Haberreiter & Rozanov, 2023) understreker at variasjonen i solas totale utstråling (TSI) er nokså liten, og at TSI derfor ikke kan forklare den observerte oppvarmingen av jordsystemet.

Radarsatellittene:

Radarsatellittene gir detaljer om iskanten, skipenes posisjoner, oljesøl, fjellskred, og snøskred, samt nedsynkning i terreng og infrastruktur. Nylig ble det meldt at verdens største isfjell har begynt å røre på seg nede i Antarktis, etter å ha stått på grunn noen år.

Skogsatellittene:

Norske myndigheter kjøper hvert år inn store mengder kommersielle satellittbilder som gis gratis til FN, til myndigheter i tropiske skogland, og ymse organisasjoner som følger med på problematikken rundt vern/hugst av tropisk skog. På klimatopppmøtet i Dubai nylig ble det offentliggjort fra norsk side at slike innkjøp kommer til å fortsette i flere år framover.

Noen andre satellittmålinger:

Joda, det er krig både i Ukraina og i Gaza. Satellittene ser det også, men det får vi ta i en annen blogg.

God jul, og vi ses igjen her på bloggen i januar.