Vi går mot det tredje årsskiftet på rad med La Niña i Stillehavet. Det er ganske sjelden med en slik trippel La Niña, forrige gang var i 1998/1999, 1999/2000 og 2000/2001. Dette gjør at global temperatur (målt i atmosfæren) ikke setter rekorder. Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære i oktober fra University of Alabama at Huntsville (UAH) var «bare» den fjerde varmeste, bak 2017, 2020 og 2021.

Disse satellittmålingene har pågått i nesten 44 år, og trenden i denne måleserien (UAH) er nå 0,13 grader/tiår. Da nåværende versjon (v6) av UAH-algoritmen ble introdusert, var imidlertid trenden bare 0,11 grader/tiår. Det faktum at UAH stadig må øke sitt trend-estimat, til tross for en kald trippel La Niña på slutten av måleserien, kan tyde på at noe er feil i sammenskjøtingen av dataene. Den konkurrerende RSS-algoritmen har en noe høyere og mer stabil trend for oppvarmingen. Vel, konklusjonen er uansett at det pågår en målbar global oppvarming, og at det har vist seg vanskelig å fin-kalibrere målinger fra gamle og nye værsatellitter når det gjelder temperaturen i troposfæren.

Samtidig fortsetter varmen å bygge seg opp nede i havet, og de nylig publiserte tallene for tredje kvartal 2022 viste – som forventet – en ny varmerekord for de øverste 2000 meter av verdenshavene.

Når kommer så neste El Niño, med tilhørende nye globale varmerekorder i atmosfæren? Ingen vet, men jeg vil bli overrasket dersom vi har en fjerde La Niña om ett år fra nå. 2023 blir uansett ikke rekordvarmt i atmosfæren, men verden vil nok få se et varme-sjokk der i 2024 eller 2025.

Når det gjelder sjøisen globalt, så var det ikke noe spesielt dramatisk å rapportere her for oktober.

Ett av krigens mange ansikter

Kloden vår sender ut elektromagnetisk stråling i et stort spenn av frekvenser. I mikrobølge-området «drukner» mye av Naturens egenutstråling, men noen frekvenser har verdenssamfunnet forsøkt å la være i fred. Da ESA for ca. tyve år siden begynte å planlegge satellitten SMOS, mente smarte forskere at ved å lytte på bakkens og havets utstråling i frekvensområdet 1400 – 1427 MHz, så burde det være mulig å beregne jordfuktigheten i bakken og havets saltholdighet. Et drøyt tiår i bane har vist at denne metoden fungerer. Den ga også gode målinger over Svartehavet og Ukraina. Men så kom krigen ...

Bildet nedenfor viser radiofrekvensinterferens (RFI) på den delen av L-båndet der SMOS måler, midlet over en to ukers periode i august i år.

Det kan nevnes her at navigasjonssatellittene også bruker frekvenser i L-båndet, både litt lavere og litt høyere enn det «stille» området der SMOS observerer.