Varmerekord, opphetet KI-debatt og våpen i rommet
Forskning, teknologi, krig og global oppvarming fortsetter å drive verden framover, enten vi liker det eller ei. Her er noen flere nyheter og ting å tenke på mellom himmel og jord.
Hei igjen. Det er mye å kommentere i grenseflaten mellom geofysikk, teknologi romfart, matematikk og forsvar nå.
Vi får starte med kloden vår. August måned ble rekordvarm her nede ved jordoverflaten, og den nest varmeste litt oppe i troposfæren. Troposfære-temperaturen ligger gjerne et par måneder på etterskudd når ENSO i Stillehavet skifter fra kald til varm fase, så varmerekordene der oppe i atmosfæren vil trolig komme litt senere i høst og et stykke inn i det nye året.
Temperaturen i havoverflaten fortsetter å være rekordhøy, med god margin til tidligere år:
En viktig årsak til dette er selvsagt den meget store El Niño som nå for alvor begynner å utfolde seg i Stillehavet. Aldri før har jeg sett et så stort temperatur-avvik under havoverflaten øst i Stillehavet:
Men det er viktig å huske at de rekordhøye nivåene i havtemperaturen ikke bare skyldes ENSO alene. Tallene fra ARGO-bøyene viser med all tydelighet at den totale varmemengden i verdenshavene fortsetter å klatre oppover. Det samme gjør det globale havnivået, som måles av satellittene. Denne underliggende oppvarmingen av havet drives av våre utslipp av klimagasser til atmosfæren, og disse utslippene ligger fortsatt på nær rekordhøyt nivå, verden sett under ett. I tillegg har renere drivstoff på skip de aller siste årene bidratt til renere luft, mindre skyer, og dermed enda mer solinnstråling ned i havet.
Erfaringsmessig er det året på halen av en El Niño (altså 2027) som blir det aller varmeste, og de fleste tippet derfor ved årets begynnelse at 2026 vil ta en andreplass og at 2027 vil sette ny årsrekord for global temperatur. Denne El Niño startet imidlertid veldig tidlig, og er så dopet på klimagasser og ren luft, at det nå er en reell mulighet for at 2026 overtar tittelen som det varmeste året her nede ved overflaten, ett år før skjema. Når det gjelder den satellittmålte temperaturen i troposfæren, så vil rekorden der uansett komme neste år, på grunn av all varmen som skal luftes ut den veien.
Kunstig intelligens og sånt
Mens klimadebatten ligger litt på latsiden rundt om i verden, så har debatten om AI (heretter KI på norsk) tatt av for fullt. Jeg har fulgt dette temaet litt skeptisk fra sidelinjen, etter å ha opplevd flere KI-hype-episoder diverse tiår tilbake.
Den første åpenbaringen av kunstig intelligens i nyere tid som virkelig fikk meg til å åpne øynene, var da programmet AlphaZero ble verdens beste sjakkspiller ved bare å trene med (eller mot) seg selv.
Nå har fundamentale matematiske gjennombrudd for alvor også begynt å komme fra KI-systemene. Nylig skal et KI-system hos OpenAI ha påvist at det finnes en løsning med singularitet i Navier-Stokes-likningen. Dette har stått som et av de såkalte Millenium-problemene i matematikken siden årtusenskiftet. Uavhengig verifisering av løsningen er underveis. Og det krangles litt om hvem som har inspirert (eller stjålet fra) hvem underveis da oppdagelsen ble gjort av KI-agentene.
Romvirksomheten
Her hjemme har høstens høydepunkt selvsagt vært den vellykkete rakett/satellitt-oppskytningen fra Andøya. Men der ute i verden er det mer fokus på ting som Trumps foreslåtte rakettskjold Golden Dome og dagens nyhet fra USA om at man allerede har noen våpensystemer i rommet.
Golden Dome er en voldsom stimulans for amerikansk romfarts- og forsvarsindustri, men det er ikke lett å beskytte et halvt kontinent mot ballistiske missiler, kryssermissiler, fly og droner. Og en ting er sikkert: Dette kommer til å bli kostbart!
Kost/nytte-balansen mellom offensiv og defensiv militærteknologi har vært både interessant og dyster lesning opp gjennom århundrene. Brynje og rustning mot sverd og piler, kavaleri mot fotsoldater, mitraljøser mot infanteri, stridsvogner mot skyttergraver, og så videre. Kostbart luftvern mot billige droner er et tankekors i Ukraina og i den persiske gulf nå.
Tidlig på 2000-tallet ledet jeg et prosjekt på FFI som het «Teknologi og forsvar etter 2014». En av de tingene vi påpekte der, var at man ikke måtte glemme «de små ting» i all planleggingen av tunge og dyre våpenplattformer.
Men midt oppe i all krig og storpolitikk, la oss ikke glemme at Europa faktisk er ledende innen snill og grei jordobservasjon. Et hurra for vellykket oppskytning nylig av ESAs unike forskningssatellitt FLEX (som skal måle fotosyntese i vegetasjonen) og arbeidshesten Sentinel-3C, som blant annet skal videreføre målinger av havnivå og havtemperatur, også i Norskehavet og Barentshavet.
Vi ses igjen her på bloggen når verden har blitt enda litt varmere.