Dersom en skade eller sykdom regnes som en yrkesskade kan det gi særfordeler sammenlignet med andre skader eller sykdommer. Ofte brukes begrepet yrkesskadedekning som en samlebetegnelse om disse særfordelene, og enkelt forklart består dekningen av to deler. 

For det første kan yrkesskader gi visse rettigheter og gunstigere beregning av pengestøtter fra folketrygden. Dersom en er utsatt for en arbeidsulykke kan man for eksempel få full dekning av utgifter til lege og tannlege. 

For det annet vil yrkesskader gi rett på utbetalinger fra  yrkesskadeforsikring. Dette er en forsikring alle arbeidsgivere må tegne for sine arbeidstakere, som skal gi rett til full dekning av tap som arbeidstaker lider som følge av en arbeidsulykke.

Samlet kan dette dreie seg om store beløp sammenliknet med om en skader seg i fritiden og bare har rett til folketrygdens vanlige ytelser.

Når gjelder reglene for yrkesskade?

Bakgrunnen for særfordelene knyttet til yrkesskade er at med industrialiseringen på slutten av 1800-tallet økte risikoen for arbeidsulykker. Det ble da innført en pliktig forsikringsordning for arbeidsgivere, som skulle sikre industriarbeidere erstatning for ulykker som inntraff i arbeid. Til gjengjeld ble arbeidsgiveren fritatt for erstatningsansvar.

Senere ble den alminnelige folketrygden bygget ut og reglene om yrkesskade ble en del av folketrygden, men yrkesskadde hadde stadig særfordeler. Fra 1976 var arbeidsgiver ikke lenger fritatt fra erstatningsansvar for arbeidsulykker. Fra 1990 ble det så innført en ny tvungen yrkesskadeforsikringsordning.

Arbeidstakere er dekket dersom de blir utsatt for en «arbeidsulykke» mens de er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», se folketrygdloven §13-6 og yrkesskadeforsikringsloven §10. Hva som ligger i «arbeidsulykke», reiser flere spørsmål, som ikke skal tas opp her. 

Men vi vi se nærmere på de såkalte bedriftsvilkårene, og hvordan disse får anvendelse ved arbeid fra hjemmekontor. Tilsynelatende dreier det seg her om tre ulike vilkår som alle må være oppfylt. Men som vi skal se, går vilkårene noe over i hverandre.

«På arbeidsstedet» – på hjemmekontor

Om hjemmekontoret er å anse som arbeidssted, får betydning i flere henseender: Både der ulykken inntreffer i hjemmet og der den inntreffer på reise mellom hjemmet og arbeidsgivers lokaler. 

For ulykker som skjer i arbeidsgivers lokaler, er det vanligvis ikke problematisk at arbeidstaker er yrkesskadedekket. Det kreves ikke at skaden skyldes selve arbeidet. Men ved arbeid fra hjemmekontor har det i praksis vært stilt noen ekstra krav for å falle inn under yrkesskadedekningen.

Det er ikke nok at arbeidstaker selv har valgt å jobbe hjemmefra eller at hen har avtale om dette – en må vurdere om arbeidet på hjemmekontor har vært «naturlig og nødvendig ut fra arbeidets art der og da». For eksempel kan hjemmekontor være nødvendig fordi arbeidsgiver har mangel på kontorlokaler. Ulykker som skjer på hjemmekontor, kan da falle inn under yrkesskadedekningen.

Ved arbeid fra hjemmekontor har det i praksis vært stilt noen ekstra krav for å falle inn under yrkesskadedekningen.

Ulykker som skjer på reiser mellom hjem og arbeid omfattes vanligvis ikke av dekningen, mens reiser mellom ulike arbeidssteder gjør det. Dette innebærer at dersom arbeidstaker begynner eller avslutter dagen på et «godkjent» hjemmekontor, vil hun også være dekket på reise mellom hjemmet og arbeidsgivers lokaler. Var det den aktuelle dagen ikke «nødvendig» å utføre arbeid fra hjemmekontor, er arbeidstaker derimot ikke dekket på reise fra hjemmet til arbeidsstedet.

I en dom fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2022-132150) fikk en arbeidstaker avslag på yrkesskadedekning fordi retten fant at det ikke hadde vært nødvendig den aktuelle dagen å utføre oppgaver fra hjemmekontor.

«I arbeidstiden» – på hjemmekontor

Yrkesskade ved arbeid på hjemmekontor er også problematisk fordi det er vanskelig å avgrense når man arbeider og når man driver med private sysler. I 2022 ble den såkalte hjemmekontorforskriften revidert. Heretter skal de samme arbeidstidsregler gjelde for arbeid på hjemmekontor som for arbeid i arbeidsgivers lokaler.

Arbeidsulykker som skjer i den forhåndsavtalte arbeidstiden på et «godkjent» hjemmekontor, faller som utgangspunkt inn under dekningen.

Det vil blant annet si at man som hovedregel ikke skal jobbe om natten eller på søndager. Det skal også inngås en skriftlig avtale om hva som er arbeidstiden på hjemmekontoret. Arbeidsulykker som skjer i den forhåndsavtalte arbeidstiden på et «godkjent» hjemmekontor, faller som utgangspunkt inn under dekningen.

Hvis arbeidsgiver pålegger arbeidstaker å utføre en oppgave utenfor den forhåndsavtalte arbeidstiden, vil dette også omfattes. Dette kan stille seg annerledes dersom arbeidstaker selv finner ut at hen vil jobbe utenfor forhåndsavtalt arbeidstid.

«I arbeid» – på hjemmekontor

Endelig må arbeidstaker være «i arbeid» når arbeidsulykken inntreffer. Også her kan det være forskjeller på situasjonen ved arbeid på hjemmekontor og i arbeidsgivers lokaler.

Dersom arbeidstaker befinner seg i arbeidsgivers lokaler i arbeidstiden, vil dette vanligvis være tilstrekkelig til at hen er yrkesskadedekket. Det stilles ikke krav om at hen aktivt utfører arbeid eller at skaden er et utslag av risikoen ved arbeidet. Arbeidstaker er dekket under spisepauser, toalettbesøk og også ved treningsaktiviteter på arbeidsplassen. 

Likevel faller dekningen bort dersom arbeidstaker aktivt bringer seg over i den «private sfære», for eksempel ved å utføre private aktiviteter i arbeidstiden. For eksempel har tilfeller hvor arbeidstaker har benyttet spisepausen til  å gjøre private innkjøp, falt utenfor.

Dersom arbeidstaker befinner seg i arbeidsgivers lokaler i arbeidstiden, vil dette vanligvis være tilstrekkelig til at hen er yrkesskadedekket.

På hjemmekontor er det mindre avstand mellom arbeid og privatliv. En veksler gjerne mellom arbeid og fritidssysler i større grad enn der arbeidet utføres fra arbeidsgivers lokaler. Derfor vil det være flere aktiviteter som kan falle utenfor yrkesskadedekningen. Spisepauser på hjemmekontoret og toalettbesøk er så nær forbundet med arbeidstakerens evne til å fungere i arbeidet at dette burde være dekket. 

Her er praksis likevel ikke entydig. I en nylig lagmannsrettsavgjørelse (LB-2023-66481) mente et flertall i domstolen at en lege med hjemmevakt var yrkesskadedekket mens hun hadde matpause på egen veranda, etter å ha utført kontorarbeid hjemmefra. Siste ord er likevel ikke sagt – saken skal behandles av Høyesterett. Forlater arbeidstakeren hjemmekontoret for å sette på en vaskemaskin, vil hen ikke være dekket. Treningsaktiviteter i hjemmet i løpet av arbeidsdagen vil sannsynligvis også falle utenfor.

Yrkesskadedekning på hjemmekontor – behov for avklaring?

Bruken av hjemmekontor økte sterkt under pandemien og har også holdt seg høyt etter dette. Dette kan være til glede for arbeidsgivere og arbeidstakere og hjelper til med å avhjelpe tidsklemma. Særlig fagforeninger har argumentert for at praksis med hensyn til yrkesskadedekning bør revideres slik at en tilpasser seg denne nye virkeligheten.

Den opprinnelige begrunnelsen for yrkesskadefordeler slår ikke til her: På hjemmekontor er det arbeidstaker, ikke arbeidsgiver, som kontrollerer risikofaktorene. På den annen side er yrkesskadedekning et viktig velferdsgode i arbeidslivet, som ellers ikke er avhengig av om man har et spesielt farlig yrke. Også kontorarbeid er omfattet, dersom en skader seg i arbeidsgivers lokaler.

Derfor kan det være grunn til å tenke gjennom om en skal innføre en mer liberal praksis, særlig med hensyn til kravet om at hjemmekontor må ha vært «nødvendig» der og da. Samtidig vil en utvidelse av dekningsområdet kunne føre til større utbetalinger fra folketrygden og også høyere forsikringspremier for arbeidsgiverne. Uansett er dette noe lovgiver bør prøve å avklare.