Om det er ditt direkte kjøp av et produkt som er relevant for deg eller din oppmerksomhet til en nyhet i Facebook feeden din, er hvert klikk i den digitale personaliseringen en gevinst. De fleste voksne er bevisst på den kommersielle hensikten bak digital personalisering, men de fleste barn er uvitende om at deres nettklikk brukes til forbedring av algoritmer bak skjermen. Regler og retningslinjer forklarer bruk av barns personopplysninger i forhold til personvern, men hva med bruk av personopplysninger i forhold til læring?

Hva er personalisering?

Du har kanskje hørt ordet personalisering eller personlig tilpasning når noen snakker om personaliserte annonser eller når nettbutikkene kommer med forslag som «Kjære [ditt navn] vi tror du liker disse produktene». En slik bruk av personlige data er vanlig i markedsføring og handel. Det er også vanlig i sosiale media (f.eks. TikTok) og andre web-baserte tjenester som bruker informasjon om brukerne.

Kommersiell personalisering er basert på et enkelt psykologisk prinsipp - selskapet vil at du skal føle deg som en spesiell kunde, og de tilpasser derfor sine produkter til deg. De kan bruke kundenes fornavn for å tilpasse meldinger og kommunikasjon med deg, kundenes tidligere kjøp for å gi anbefalinger om lignende produkter, kundens GPS-posisjon og andre type data for å sende deg annonser relevant til din lokasjon. Dette er enkelt på nett der sporene dine kan spores med hvert klikk.

Kommersiell personalisering

Alle trenger tilpassing da alle ønsker å føle seg relevant (det å føle seg relevant for noen er en av de største forutsetningene for vår selvfølelse). Dersom noe er tilpasset oss, er det mer relevant for oss, og bekrefter til oss at vår identitet - altså at «jeg, meg og mitt, betyr noe. Personalisering skjer hele tiden i hverdagen. For eksempel når du snakker med vennen din, vil du adressere dem ved navn og du vil sannsynligvis snakke med dem om noe som er relevant for dem og deg selv. Med digital kommunikasjon og tilstedeværelse, formidles personalisering av algoritmer som behandler digital informasjon om oss. I boken min The Future of the Self: Understanding Personalization in Childhood and Beyond, beskriver jeg mulighetene, men også truslene for barns utvikling, som kommer med personaliseringen.

Så, når du er logget inn på google-kontoen din og søker etter nye bøker om kunst, lærer Google hvilke søkeord som er relevante for deg og sørger for å bygge en profil om deg. Dette er på de samme psykologiske premisser som når du snakker med vennen din om kunst, og vennen husker hva du interesserer deg for og kommer med relevante anbefalinger.

Personalisering i skoler

Ideen om personlig læring begynte ved oppstarten av den formelle klasseromsundervisningen på 17oo-tallet. Algoritmer med innebygd personalisering hjelper lærerne å anbefale ressurser som er relevante for hver enkelt elev og sparer dem tid ved å gi individualiserte tilbakemeldinger til hver elev i et stort klasserom. Men for at læringen blir tilpasset på en god måte må både lærere og studenter ha en «agency»., altså medbestemmelse og kontroll over aktivitetene designet for dem. Agency er enda viktigere i bruk av teknologier som bruker personalisering. (Hvis en app hevder at innholdet er om «meg», har jeg lyst til å se og endre hvordan «jeg» blir representert).

Problemet oppstår når kommersielle intensjoner kommer inn i personlige produkter og tjenester for barn. Det å se på barn som forbrukere og klienter er problematisk i seg selv, men å hevde at personalisering støtter deres læring kan skape dårligere resultater for enkelte barn og for kollektive verdier i samfunnet. Selskapene som bruker personalisering i markedsføring mot barn skriver ofte at muligheten til å tilpasse innholdet til det enkelte barnet sikrer at barnet med spesielle behov kan komme opp på andres nivå. Dette stemmer ikke – personalisering kan ikke skape større likhet, snarere tvert imot.

Balansert personalisering

Dersom vi skal skape større likhet og rettferdighet i barns læring, må vi følge en helhetlig tilnærming som vil balansere tilpasning med diversifering. I forskningen kaller vi det en personalisering-pluralisering balanse. Et push for personalisering uten pluralisering betyr høyere individualisme og mindre diversitet. Det betyr at personopplysninger bør brukes til å tilpasse innholdet, men også til målrettet diversifisering – for å overraske barn med innholdet som er tilpasset til de som er ulike fra deres egen verden. Variert innhold og opplevelser kan hjelpe barn for å lære å definere seg selv.

Det optimale personlig tilpassede innhold er ikke alltid om det som barn liker og foretrekker. Solide læringsteorier forteller oss at personalisering i seg selv ikke fremme barnas læring. Personalisering i seg selv vil gjøre barn mer engasjerte og kanskje få dem til å nyte en økt eller en ressurs mer, da personaliserte produkter tilfredsstiller deres identitet. Men engasjement og motivasjon er en bidragsyter til læring, ikke læring i seg selv. Læring må være utfordrende for å være langvarig. Hemmeligheten bak balansert personalisering ligger i den gamle sannheten om at vi alle er forskjellige og samtidig like.