Vikedalsvassdraget i Vindafjord har en av de lengste dataseriene på vannkjemi og ferskvannsorganismer i Norge. Vassdraget undersøkes årlig som et samarbeid mellom miljøinstituttene.

Nå er det feltsesong i hele landet

Første halvdel av september markerer selve toppen av feltsesongen for mange av NINAs fiskebiologer og ferskvannsøkologer. Her viser vi noen bilder av aktiviteten vi har gående i disse dager, fra Vindafjord i sørvest til Vardø i nordøst, med mange ulike fokus og metoder!

Publisert

August og september betyr feltarbeid for mange i NINA. Undersøkelsene av livet under vann skal gjøres på et tidspunkt som ikke er for tidlig og ikke for sent: fisk, insekter og krepsdyr må ha fått tilstrekkelig tid til å vokse gjennom sommeren, men undersøkelsene må ikke gjøres så sent på høsten at man risikerer ikke å få gjennomført før vinteren setter inn. Det blir derfor et par hektiske måneder med lange dager og mye reising.

Mye av arbeidet er imidlertid væravhengig, og det gjelder å treffe de gode forholdene mellom lavtrykkene. Ved mye nedbør og høy vannføring blir arbeid i elv lite effektivt, og er det for mye vind står ikke garnene rett i de store innsjøene. Dette gir dårlige data og blir fort bortkastet innsats. 

Nettsiden www.yr.no rapporterte tidligere om rekordhøy trafikk i sommer på grunn av den bløte værtypen vi har hatt i Sør-Norge. Og vi fiskebiologer står nok for en ikke ubetydelig andel av trafikken i disse tider…

Hyppige søk på værvarselet – på mange lokaliteter – hører med i feltsesongen. Det gjelder å utnytte perioder med gode forhold, uansett ukedag.
Det gjelder å treffe mellom lavtrykkene når en gjør undersøkelser i elver og vassdrag! Det grønne båndet viser normalnivået (25 – 75 persentilen) fra historiske målinger på samme dato. De siste ukene har det altså vært høyere vannføring enn normalt i Utla i Årdal, med hyppige flommer. Målingene 9. og 10. september bekrefter at det – som varslet – kom mye regn ved Vettismorki i Utladalen (til venstre i værvarsel-grafen ovenfor, med rød ramme).

Fiskeundersøkelser gjøres på en rekke ulike måter, avhengig av vannmiljøet, formålet og ressursbruk. Håndholdt elfiske er en mye brukt metode for å fange fisk i elver, og gjennomføres som regel i små bekker eller på grunnområder i større elver. Dette er typiske oppvekstområder for ung laksefisk (ørret, laks og røye) og både mengden (antall per areal) og størrelsesfordelingen (årsyngel og eldre unger) gir en indikasjon på produksjonen i vassdraget.

Håndholdt elfiske under gode forhold i Børselva, Finnmark. Apparatet genererer et felt med elektrisitet i vannet som gjør at fisken ufrivillig svømmer mot anoden eller blir midlertidig «slått i svime». Her fanges i hovedsak laks- og ørretunger, som oppholder seg i hulrommet mellom elvesteinene.
Ørretunge fanget i fjellelva Jora i Lesja. Denne klekket trolig i mai 2023 og har levd snart 1,5 år i elva.
Fugleperspektiv over elva Tegninga i Østerdalen. Flyfoto og dronebilder er nyttige for å planlegge elfiskestasjoner, som må være grunne og vadbare og med skjulmuligheter for ung laksefisk.
Raundalselva i Voss - en glassklar elv med en forholdsvis tynn bestand av ørret. Fiskestasjonen legges til innersvingen der det finnes en blanding av stabile blokker og mobile elvesteiner.

I store og dype elver er det ikke mulig å vade. Her brukes gjerne en spesialbygget elfiskebåt, som på tilsvarende måte som et håndholdt apparat fanger fisk ved bruk av strøm. Større arter som gjedde, vederbuk og abbor lar seg også fange, og justering av strømstyrke og pulsfrekvens må tilpasses størrelsen på fisken.

Båtelfiske i bakevjer i Gudbrandsdalslågen. Båten er utstyrt med en pulsgenerator som lager et spenningsfelt på samme måte som et håndholdt apparat – men med langt større aksjonsradius.
Stor karuss fanget på flommarker i Ringebu.

På stille vann er fremgangsmåten en annen. For å undersøke mengde, arts- og størrelsesfordeling av fisk i vann og innsjøer foretas prøvefiske med garn. Garn med varierende maskevidder fanger ulike størrelsesgrupper av fisk, og settes på forskjellige dyp for å kunne gi et innblikk i fiskesamfunnet og størrelsesfordelingen av de ulike artene. Standardiserte metoder gjør at vi kan sammenligne resultatene mellom områder og følge trenden i fangst og størrelsesfordeling over tid.

Trekking av garn under prøvefiske i Risvatnet i Vindafjord. Garnene står ute i tolv timer på nattestid og trekkes tidlig om morgenen.
…og gårdskatten hadde en fin dag med rikelig mattilgang da garnet ble gredd!
Prøvefiske i vannkraftsmagasin i høyfjellet. Fint vær letter arbeidet betydelig!

Alle metoder har sine styrker og sine begrensninger. Ved å dra nytte av flere metoder for datainnsamling kan vi få et bedre innblikk i fiskesamfunnet i store innsjøer. På store innsjøer bruker vi derfor også trål og ekkolodd - metoder som i langt større grad brukes i det marine miljø.

Undersøkelsene foregår også på nattestid, fordi flere arter oppholder seg i ulike sjikt gjennom døgnet.
Røye i ulike størrelsesgrupper samt stingsild ble fanget i trålen under dette trekket på Snåsavatnet.

Mye innsats går med til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva i Trøndelag / Møre og Romsdal. Dette er et stort prosjekt som bruker klor i lave konsentrasjoner til å ta livet av parasitten uten å skade fisk og andre organismegrupper.

Doseringsanlegg for klor i Driva.

Det jobbes også med overvåking og kartlegging av andre organismegrupper enn fisk. Vi har innsats på elvemusling, edelkreps og signalkreps, planktoniske krepsdyr, insekter og ulike grupper parasitter – også dette i august og september. Her kreves nødvendigvis en rekke andre innsamlingsmetoder og tilpasninger, men ettersom arbeidet foregår i elver og innsjøer følges det nøye med på yr.no og sildre.nve.no også her!

Signalkreps – en fremmed art som sprer seg eller innføres til stadig nye vassdrag. Denne arten bærer krepsepest, som fører til utryddelse av vår stedegne edelkreps. Mer informasjon kommer i et eget innlegg her på bloggen!
Her letes det etter forekomster av elvemusling med vannkikkert i humøst vann i Rabillfløyta i Nes i Akershus. Varsom vading er nødvendig.
Dyreplanktonprøve fra Atnsjøen i Stor-Elvdal. Planktonet samles fra de frie vannmassene med en finmasket håv.

Innsatsen som legges ned i innsamlingen nå er avgjørende for å fremskaffe et best mulig datagrunnlag. Analysene skal vi ta fatt på senere i høst når vi har kommet oss i hus. De neste ukene krysser vi derfor fingrene for godt vær og sikker og god gjennomføring, på stille vann og i elver, fra sør til nord.

Powered by Labrador CMS