August og september betyr feltarbeid for mange i NINA. Undersøkelsene av livet under vann skal gjøres på et tidspunkt som ikke er for tidlig og ikke for sent: fisk, insekter og krepsdyr må ha fått tilstrekkelig tid til å vokse gjennom sommeren, men undersøkelsene må ikke gjøres så sent på høsten at man risikerer ikke å få gjennomført før vinteren setter inn. Det blir derfor et par hektiske måneder med lange dager og mye reising.

Mye av arbeidet er imidlertid væravhengig, og det gjelder å treffe de gode forholdene mellom lavtrykkene. Ved mye nedbør og høy vannføring blir arbeid i elv lite effektivt, og er det for mye vind står ikke garnene rett i de store innsjøene. Dette gir dårlige data og blir fort bortkastet innsats. 

Nettsiden www.yr.no rapporterte tidligere om rekordhøy trafikk i sommer på grunn av den bløte værtypen vi har hatt i Sør-Norge. Og vi fiskebiologer står nok for en ikke ubetydelig andel av trafikken i disse tider…

Fiskeundersøkelser gjøres på en rekke ulike måter, avhengig av vannmiljøet, formålet og ressursbruk. Håndholdt elfiske er en mye brukt metode for å fange fisk i elver, og gjennomføres som regel i små bekker eller på grunnområder i større elver. Dette er typiske oppvekstområder for ung laksefisk (ørret, laks og røye) og både mengden (antall per areal) og størrelsesfordelingen (årsyngel og eldre unger) gir en indikasjon på produksjonen i vassdraget.

I store og dype elver er det ikke mulig å vade. Her brukes gjerne en spesialbygget elfiskebåt, som på tilsvarende måte som et håndholdt apparat fanger fisk ved bruk av strøm. Større arter som gjedde, vederbuk og abbor lar seg også fange, og justering av strømstyrke og pulsfrekvens må tilpasses størrelsen på fisken.

På stille vann er fremgangsmåten en annen. For å undersøke mengde, arts- og størrelsesfordeling av fisk i vann og innsjøer foretas prøvefiske med garn. Garn med varierende maskevidder fanger ulike størrelsesgrupper av fisk, og settes på forskjellige dyp for å kunne gi et innblikk i fiskesamfunnet og størrelsesfordelingen av de ulike artene. Standardiserte metoder gjør at vi kan sammenligne resultatene mellom områder og følge trenden i fangst og størrelsesfordeling over tid.

Alle metoder har sine styrker og sine begrensninger. Ved å dra nytte av flere metoder for datainnsamling kan vi få et bedre innblikk i fiskesamfunnet i store innsjøer. På store innsjøer bruker vi derfor også trål og ekkolodd - metoder som i langt større grad brukes i det marine miljø.

Mye innsats går med til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva i Trøndelag / Møre og Romsdal. Dette er et stort prosjekt som bruker klor i lave konsentrasjoner til å ta livet av parasitten uten å skade fisk og andre organismegrupper.

Det jobbes også med overvåking og kartlegging av andre organismegrupper enn fisk. Vi har innsats på elvemusling, edelkreps og signalkreps, planktoniske krepsdyr, insekter og ulike grupper parasitter – også dette i august og september. Her kreves nødvendigvis en rekke andre innsamlingsmetoder og tilpasninger, men ettersom arbeidet foregår i elver og innsjøer følges det nøye med på yr.no og sildre.nve.no også her!

Innsatsen som legges ned i innsamlingen nå er avgjørende for å fremskaffe et best mulig datagrunnlag. Analysene skal vi ta fatt på senere i høst når vi har kommet oss i hus. De neste ukene krysser vi derfor fingrene for godt vær og sikker og god gjennomføring, på stille vann og i elver, fra sør til nord.