Å lete etter usynlige sykdomssopper

Amfibieparasitten Batrachochytrium dendrobatidis sprer seg til stadig nye lokaliteter sør for Oslo.

Isen forsvinner tidligere hver vår på innsjøene – hva betyr det for fisken og økosystemene?

Med en usedvanlig mild mars og april, smeltet isen på Atnsjøen rekordtidlig i år. Men det er en rekord med bismak.

Blodiglene er gjest når paddene inviterer til bryllup

Hos paddene er det ingen som har hørt et kvekk om samtykkeloven, og paddebryllupet kan være en tøff seremoni. Det bidrar også blodtørstige igler til!

Feltarbeid på store innsjøer med tynn is

Bli med ut på feltarbeid på tynn våris!

Påvisning av arter er et mole­kylært detektivarbeid

Hvordan og hvorfor kartlegger vi utbredelsen til arter? Hvorfor teller vi antallet? Og må vi fange artene for å påvise dem?

Nå våkner vannloppene og hoppe­krepsene fra vinterdvalen

Vinteren under isen, der det er kaldt, mørkt og lite mat, er en krevende periode for vannlopper og hoppekreps. Men når vinteren er på hell og snøen og isen begynner å smelte våkner de til live igjen.

Dyplæring i bakevja

Hva gjør man når man har samlet inn 6000 timer med video, men ikke har tid til å se gjennom alt? Tar kontakt med smarte dataingeniørstudenter, selvfølgelig!

Ferskvannsfisk i et landskap i stadig forandring

Et gjennomgangstema på ferskvannsbloggen er fiskeartenes bruk av områder som kun er tilgjengelig i deler av året. Nå har vi laget en film som viser forandringene i elvelandskapet både over og under vannoverflaten gjennom hele sommerhalvåret!

«Silda» kom i år også!

Selv om antall fiskere har blitt færre er det fortsatt interesse for lågåsilda, og praten går blant folk langs Gudbrandsdalslågen: “Hvor mange går det på kiloen i år? Er den ikke litt større enn i fjor? Kom ikke silda litt tidlig i år?

To nye funn av signalkreps i Norge!

Signalkreps har nå blitt oppdaget i Øyeren i Akershus og i Murusjøen i Lierne. Arten er bærer av krepsepest-soppen som tar livet av norske edelkrepsbestander.

Nå er det feltsesong i hele landet

Første halvdel av september markerer selve toppen av feltsesongen for mange av NINAs fiskebiologer og ferskvannsøkologer. Her viser vi noen bilder av aktiviteten vi har gående i disse dager, fra Vindafjord i sørvest til Vardø i nordøst, med mange ulike fokus og metoder!

Temperaturvariasjon i Gudbrandsdalslågen før, under og etter Hans

Alle som har gått barfot i en elv har erfart at vanntemperaturen varierer, selv over korte distanser. Variasjon i vanntemperaturen er regelen heller enn unntaket. Derfor kan episodiske unntak gi innsikt i hvilke prosesser som til vanlig påvirker vanntemperaturen på en elvestrekning.

Hva skjer med storsalamander­populasjonene sør-øst for Oslo?

Antall storsalamandere er på vei ned, mens småsalamander ser ut til å øke. Hva kan årsaken være?

Bilder fra Lågendeltaet på verdens våtmarksdag

Det er igjen verdens våtmarksdag, og her på ferskvannsbloggen markerer vi dagen med noen fine bilder fra Lågendeltaet som viser hvordan fisk bruker den tidvis diffuse overgangssonen mellom land og vann.

Hva kan du gjøre for å hindre at amfibier blir syke?

I Norge har vi to påviste amfibiesykdommer. Du kan bidra til å hindre at de spres!

Forskningsinnsatsen er ujevnt fordelt mellom norske ferskvannsfisk

Ny undersøkelse av over 2000 forskningsartikler publisert i Norge de siste 40 årene viser at laksefisk står i en særstilling.

På jakt etter gull(fisk) med strøm

Utsatt gullfisk truet salamanderen i en dam på Jeløya. Vi måtte tenke nytt da vi fikk i oppdrag å fiske ut gullfisken.

Er det så farlig med ny bru? Faglige betraktninger rundt livet under overflata i Lågendeltaet

Regjeringen åpner for endring av verneforskriften av Lågendeltaet. Dette gir Nye Veier muligheten til å bygge ny E6-bru over Lågendeltaet naturreservat.

Bli med til bakevja på verdens våtmarksdag

Verdens våtmarksdag markeres i dag, 2. februar. I den anledning viser vi en video fra bakevja i Gudbrandsdalslågen som nå ligger tørr, men som fylles opp under vårflommen.

Har laksen det bedre etter restaureringen av Klarälven?

De siste to årene har det skjedd en omfattende restaurering av Klarälven. Vi tok elfiskebåten for å se hvilken effekt tiltakene har hatt på laksen.

Verdens fiskevandringsdag fremhever betydningen av økologisk konnektivitet

Lørdag 21. mai markeres World Fish Migration Day over hele verden. Dette er en markering som har som mål å belyse hvor viktig frie vannveier er for både fisk, folk og elveøkosystemer.

Bli med ned i dypet av Gjende

Nå på senvinteren gjennomføres det prøvetaking fra isen over dypeste punkt på flere store norske innsjøer. Bli med ned under isen i denne filmen fra prøvetaking på Gjende.

Amfibier våkner snart opp av dvalen. Bli med og kartlegg observasjoner!

At amfibier plutselig dukker opp er et sikkert vårtegn, men lurer du på hvor amfibiene tilbringer vinteren?

Parasitter med et dobbeltliv

I «parasittenes verden» finnes mange forskjellige levesett med spesialtilpasninger som vi ikke finner hos frittlevende dyr.

Mygghøl, del 2

Gjennom sommerhalvåret 2020 fortsatte vi arbeidet i bakevja. Myggen stortrivdes som vanlig, og gledelig var det å se at også mange fiskearter fant veien tilbake!

Feltsesong

Det har vært stille på bloggfronten i lang tid nå. Årsaken er at vi har vært travle med innsamling av årets data!

Gelékreps til fjells

Ferskvannsbiologer fra NINA fikk seg en overraskelse da de sammenlignet dyreplanktonprøver fra innsjøen Gjende i Jotunheimen med gamle undersøkelser gjort for mer enn 100 år siden. Det viste seg at gelékreps, eller Holopedium gibberum på latin, har gjort sitt inntog i innsjøen. Resultater fra 2019 viser at den nå er en av de vanligste krepsdyrarter i innsjøen.

Mygghøl

Bakevje. Sump. Flomløp. Mygghøl. I dagligtale vekker disse ordene neppe positive assosiasjoner, men ferskvannsøkologer tenker straks på viktige funksjonsområder i elvelandskapet når vi hører om slike steder!

Vårkåte parasitter hos harr

Våren er tid for formering hos mange dyr i norske vassdrag. Harren er den eneste laksefisken som gyter nå. Mange av harrens parasitter formerer seg på samme tid for å sikre at de spres til nye harr og nye harrgenerasjoner. Her kan du lese litt mer om hvordan to av harrparasittene gjør nettopp dette.

Ny blogg om livet i vann og vassdrag av forskerne i NINA!