Stabben i Jutulsessen ved den norske forskningsstasjonen i Antarktis består av smeltebergarter fra Gondwanas dannelse.
Stabben i Jutulsessen ved den norske forskningsstasjonen i Antarktis består av smeltebergarter fra Gondwanas dannelse.

Antarktis – nøkkelkontinentet i sør

Antarktis, kontinentet rundt Sørpolen, var en gang kjernen i et stort superkontinent kalt Gondwana. Den gang lå Dronning Maud Land nærmere ekvator, midt i en tid da livet eksploderte på jorda.

Kontinentene er i stadig bevegelse, og gjennom jordens historie har de regelmessig kollidert og dannet superkontinenter. Under kontinent-kollisjoner formes fjellkjeder som strekker seg høyt opp i lufta, slik som Himalaya gjør i dag, men også dypt ned der jordskorpa kan bli både 50 og 100 kilometer tykk.

Superkontinentet Gondwana – bildet viser en rekonstruksjon av hvordan kontinentet var formet for ca. 480 millioner år siden.
Superkontinentet Gondwana – bildet viser en rekonstruksjon av hvordan kontinentet var formet for ca. 480 millioner år siden.

For 500-600 millioner år siden dannet kontinentene vi kjenner fra den sørlige halvkule et enormt landområde, et superkontinent. Geologene har kalt det for Gondwana. Sør-Amerika, Afrika, India, Australia og Antarktis formet ett kontinent, i det de kolliderte ble store fjellkjeder dannet.

Reisen til Gondwana-land

Vår reise til Gondwana har startet. Vi skal jobbe i en liten del av den 500-600 millioner år gamle fjellkjeden i Dronning Maud Land; delen som strekker seg fra den norske Antarktisstasjonen Troll og 150 km østover i Fimbulheimen. I dag stikker nunataker opp av isen, men bergartene vi studerer på overflaten var engang roten av den enorme fjellkjeden.

Vi skal oppdatere eldre geologiske kart, og samle prøver som vi studerer videre hjemme for å forstå mer av hva som skjedde da Gondwana ble dannet. På bloggen til Antarktis-geologene har vi tidligere skrevet om hvordan disse fjellene engang var glødende smelter i jordas dyp.

Samlinger av jordas kontinenter til sammenhengende landområder har ikke bare ført til fjellkjededannelser, men ofte også markert globale klimaendringer og kan spores i utvikling av liv. Dannelsen av superkontinentet Gondwana sammenfalt med en rask utvikling av dyrene i havet for ca. 540 millioner år siden, i tidsperioden vi kaller kambrium.

Da dinosaurene vandret rundt på jorden

Etter at sterke krefter og bevegelser i jordskorpa dannet superkontinentet Gondwana og langstrakte fjellkjeder for 600-500 millioner år siden, kom en roligere periode. Sakte ble de høye fjellene tæret ned til et flatere landskap. Rester av denne sletten kan vi se som flate topper i et ellers forrevet landskap i Dronning Maud Land i dag.

Flatene på toppen av fjellene rundt den norske Antarktis-stasjonen er rester etter det nedslipte Gondwana-kontinentet.
Flatene på toppen av fjellene rundt den norske Antarktis-stasjonen er rester etter det nedslipte Gondwana-kontinentet.

Samtidig drev Gondwana sørover på jordkloden, og når Antarktis nærmet seg det sørlige polpunktet, begynte kontinentet å sprekke opp. Livet hadde fått tid til å utvikle seg fra de første dyrene i havet, de hadde inntatt land, og nå var dinosaurenes tids-alder kommet.

Nye verdenshav

Svarte gangbergarter som kutter de gamle gneisene i Dronning Maud Land er spor etter den gang Gondwana sprakk opp.
Svarte gangbergarter som kutter de gamle gneisene i Dronning Maud Land er spor etter den gang Gondwana sprakk opp.

Tiden skrev 140 millioner år igjen til vår tid, og kontinentene begynte å rive seg løs; Afrika, Sør-Amerika, India, og til slutt Australia. Ny havbunnskorpe ble dannet. Kreftene som rev landmassene fra hverandre forplantet seg innover kontinentene. I dag finner vi rester av smeltene som dannet de nye verdenshavene som mørke gråsvarte gang-bergarter lang inni fjellkjeden Fimbulheimen.

Istid i Antarktis

Da Australia som siste kontinent rev seg helt løs for drøyt 30 millioner år siden, lå Antarktis over Sørpolen, og havstrømmen rundt kontinentet ble et faktum. Åpningen av havområdet, også benevnt som «the circum-Antarctic gateway», ble starten på nok en ny klimatisk endring, og isolasjon av Antarktis med nedising av kontinentet.

Nøkkelen i sør

Antarktis – nøkkelkontinentet i sør har blitt liggende igjen etter at de andre kontinentene rev seg løs og drev nordover. Figuren viser en rekonstruksjon av situasjonen for om lag 95 millioner år siden.
Antarktis – nøkkelkontinentet i sør har blitt liggende igjen etter at de andre kontinentene rev seg løs og drev nordover. Figuren viser en rekonstruksjon av situasjonen for om lag 95 millioner år siden.

Du vil kanskje si at geologene har god fantasi? Det er et langt og møysommelig arbeid å nøste opp i geologisk historie. Utallige geologer og forskere, innenfor en rekke fag-grener av geologien, har gjennom titalls av år studert, forsket og publisert artikler som utgjør små brikker i dette store puslespillet; om alderen på bergarter, hva mineralene i bergartene sier om dannelsesforholdene, om livet i urhavet, strukturer i fjellet som forteller om enorme krefter, og magnetismen i bergartene som kan viser hvor på kloden de engang befant seg. Og mye mer. Til sammen gir informasjonen et bilde av jordas utvikling og kontinentenes vandring gjennom hundrevis av millioner år. Og Antarktis har ligget som en nøkkelbrikke gjennom hele denne historien.

En måte å pusle spillet på, er å rekonstruere kontinentenes bevegelse rundt på jordkloden. Kontinentkartene jeg har brukt i denne bloggen er laget av noen av de som har arbeidet mye med nettopp dette. Vil du studere flere av kartene og kontinent-rekonstruksjoner kan du se i boka:

Torsvik T.H. & Cocks L.R.M., 2016. Earth History and Palaeogeography. Cambridge University Press.

Powered by Labrador CMS