Dronning Maud Land er navnet på en avgrenset sektor, en pizzabit av Antarktis, hvor en fjellkjede strekker seg i øst-vestlig retning over en avstand lengre enn Norge. Den norske forskningsstasjonen Troll ligger midt i denne fjellkjeden ved en nunatak som heter Jutulsessen. Siden forskningsstasjonen ligger såpass sentralt i fjellkjeden danner det et godt utgangspunkt til å gjøre feltarbeid for oss geologer som jobber med stein. Vi befinner oss 200 km innenfor iskanten av kontinentet, og det er fortsatt et godt stykke igjen til selve polpunktet i sør. Til sammenlikning er det nesten like langt fra Troll (72°S) til Sørpolen som det er fra Tromsø (69°N) til Nordpolen.

Fjelltoppene kan betraktes som vinduer gjennom isen som gjør det mulig for geologer å pusle sammen et bilde av hvordan selve berggrunnen ser ut. En av fordelene med å studere bergartene i Antarktis er at det tørre og kalde klimaet gjør at mose og lav ikke vokser på fjellsidene, og man kan gjøre svært detaljerte observasjoner av bergartene og strukturene i fjellene. Ved å kartlegge fordelingen av ulike typer bergarter og analysere den kjemiske sammensetningen kan geologer se bakover i tid. Informasjonen som trekkes ut av geologisk feltarbeid forteller små og store historier om prosesser som har formet fjellene slik vi ser dem i dag.

For 600 millioner år siden ble østlige deler av Antarktis skviset sammen med Afrika, Madagaskar, India og Australia. Denne klumpen med landmasse utgjorde deler av superkontinentet Gondwana. Fjellkjeden som ble dannet langs østsiden av Afrika og Dronning Maud Land er blitt sammenlignet Himalaya. Så fungerer tidens tann litt som en ostehøvel som tærer på Jordens overflate. Etter 600 millioner år ser vi i dag bare røttene til disse enorme fjellkjedene. Slik sett var bergartene vi i dag ser på overflaten i Dronning Maud Land opprinnelig dannet dypt nede i jordskorpen.

Spor av glødende smelter

Fjellområdet som geologer fra Norsk Polarinstitutt skal kartlegge under årets ekspedisjon rager 2700 meter over havet. Disse fjellene består av en spesiell type bergart som er dannet direkte fra smeltet stein. Disse smeltene ble opprinnelig dannet på store dyp og beveget seg oppover jordskorpen der de til slutt størknet som gedigne klumper. Slike klumper med størknet stein kaller geologer plutoner. Ved å studere slike plutoner kan vi lære mer om prosesser i jordskorpen som har dannet store volumer med smeltet stein. I dag, rundt 500 millioner år senere, har erosjon slitt bort den øvre delen av jordskorpen, slik at man ser slike plutoner på rekke og rad som nunataker (fjell som stikker opp av isen).

Slik har geologer gjennom tidligere ekspedisjoner kartlagt en enorm magmatisk provins som strekker seg gjennom Dronning Maud Land fra ~4°Ø til 15°Ø. Bergartene i dette området er spektakulære og vitner om en periode med intens oppsmelting av jordskorpen for ca. 500 millioner år siden. Slike smelter ble dannet rett etter at Afrika og Antarktis kolliderte i en enorm fjellkjede. Ved å studere slike smeltebergarter kan vi få en bedre forståelse om hva som skjedde i jordskorpen etter at Antarktis kolliderte med Sør-Afrika, og studere hvilke prosesser som foregikk dypt nede under jordskorpen.