Hvordan påvirker langvarige ryggsmerter psyken?

Smertene kan være så intense og langvarige at de påvirker den mentale velværen, og man kan føle seg maktesløs og deprimert som følge av smerten. Å håndtere langvarige ryggsmerter kan være utfordrende og for mange kan det føre til problemer med å utføre jobben sin effektivt. Langvarig frafall fra utdanning og arbeidsliv kan føre til økonomiske bekymringer og en følelse av tap av egenverd (1). 

Samtidig kan smertene også ha innvirkning på andre livsstilsfaktorer som søvn og fysisk aktivitet, noe som også kan føre til forverring av lidelsene eller ytterligere helseproblemer (1). Ryggsmerter kan også begrense evnen til å utføre daglige aktiviteter, gjøremål og hobbyer. Dette kan lede til en nedgang i livskvalitet fordi man ikke lenger kan gjøre de tingene man pleide å gjøre. 

Sosiale aktiviteter kan også bli begrenset, noe som kan føre til isolasjon og ensomhet (2). I tillegg kan man føle seg misforstått av familie og venner, noe som kan lede til konflikter i familie, vennegjengen og i arbeidslivet (3).

Øker psykososiale faktorer risikoen for langvarige smerter?

Depresjon, angst og engstelse er noen av mange psykiske risikofaktorer for langvarige ryggsmerter (1). Studier viser dessuten at høy arbeidsbelastning, mistrivsel på jobb og mangelfull sosial støtte øker risiko for vedvarende ryggsmerter (4). Samtidig er det vist at lengre fravær fra jobb gjør det vanskeligere å komme tilbake (5).

Veien til bedre fysisk og psykisk helse

Hverken langvarige ryggsmerter eller psykiske lidelser er sjelden diagnoser med en enkel årsak, ofte er det en sammensatte faktorer som påvirker hverandre (1). Men det finnes løsninger som kan hjelpe. Sosiale relasjoner og å prate med noen man føler seg trygg på kan hjelpe på både fysisk og psykisk helse (6).

Ny forskning viser at kognitiv funksjonsterapi kan gi vedvarende bedring av ryggsmerter, samtidig som det er kostnadseffektivt sammenlignet med tradisjonell behandling (7). Dette er en tilnærming som fokuserer på å adressere unyttige smerterelaterte tanker, følelser og atferd som bidrar til økt smerte og funksjonsnedsettelse. 

Noen av de største risikofaktorene for langvarig smerte, og dermed langtidssykefravær, er mangelfull fysisk aktivitet, overvekt og en fysisk belastende arbeidsplass (1). Undersøkelser gjennomført i Norge viser at jo høyere grad av fysisk aktivitet, desto lavere forekomst av langvarig smerte (8). 

Samtidig kan trening gi store helsegevinster også for psykisk helse (1). Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med bedre velvære og lavere forekomst av depresjon og angst i alle aldersgrupper (10).

Samhold og velvære på jobb er i stor grad sammenhengende med økt velvære på fritiden (10). Jobb gir en arena som kan promotere sosiale bånd og oppgaveløsning som gir høyere grad av tilfredshet og egenverd (9). God psykisk helse skapes der folk lever sine liv og knytter bånd, og tiltak mot ensomhet og utenforskap er viktig på alle arenaer (1). 

En tydelig sammenheng mellom langvarige ryggsmerter og mentale og sosiale faktorer 

Langvarige ryggsmerter er en av de ledende årsakene til uførhet og sykefravær og har en tydelig sammenheng med psykisk helse og sosiale faktorer. Det er viktig å forstå hva som påvirker disse lidelsene og hva som kan gjøres for å påvirke på en positiv måte.

Referanser:

1. Clarsen B, Steingrímsdóttir ÓA, Holvik K, Ørstavik RE. Muskel- og skjeletthelse i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 2022. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten

2. Gatchel RJ, Peng YB, Peters ML, Fuchs PN, Turk DC. The biopsychosocial approach to chronic pain: scientific advances and future directions. Psychol Bull. 2007 Jul;133(4):581-624. doi: 10.1037/0033-2909.133.4.581. PMID: 17592957.

3. Williams AC, Eccleston C, Morley S. Psychological therapies for the management of chronic pain (excluding headache) in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2012 Nov 14;11(11):CD007407. doi: 10.1002/14651858.CD007407.pub3.

4. Buruck, G., Tomaschek, A., Wendsche, J. et al. Psychosocial areas of worklife and chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis. BMC Musculoskelet Disord 2019. 20, 480. https://doi.org/10.1186/s12891-019-2826-3

5. Statens arbeidsmiljøinstitutt. På vei ut av Arbeidslivet [nettdokument]. Oslo: STAMI NOA. 2020. Tilgjengelig fra: https://noa.stami.no/helse-og-fravaer/pa-vei-ut-av-arbeidslivet/

6. McMurtry, M., Viswanath, O., Cernich, M. et al. The Impact of the Quantity and Quality of Social Support on Patients with Chronic Pain. Curr Pain Headache. 2020 Rep 24, 72. https://doi.org/10.1007/s11916-020-00906-3

7. Kent, P. et al. ‘Cognitive functional therapy with or without movement sensor biofeedback versus usual care for chronic, disabling low back pain (RESTORE): A randomised, controlled, three-arm, parallel group, phase 3, clinical trial’, The Lancet, 2023. 401(10391), pp. 1866–1877. doi:10.1016/s0140-6736(23)00441-5. 

8. Fjeld MK, Årnes AP, Engdahl B, Morseth B, Hopstock LA, Horsch A, Stubhaug A, Strand BH, Nielsen CS, Steingrímsdóttir ÓA. Consistent pattern between physical activity measures and chronic pain levels: the Tromsø Study 2015 to 2016. Pain. 2023 Apr 1;164(4):838-847. doi: 10.1097/j.pain.0000000000002773. Epub 2022 Sep 8. PMID: 36083173; PMCID: PMC10026831.

9. Corp, N., Mansell, G., Stynes, S., Wynne-Jones, G., Morsø, L., Hill, J. C., & van der Windt, D. A. (2021). Evidence-based treatment recommendations for neck and low back pain across Europe: A systematic review of guidelines. European journal of pain 2021. (London, England), 25(2), 275–295

10. Aked JO, Marks N, Cordon CO, Thompson S. Five Ways to Wellbeing: A report presented to the Foresight Project on communicating the evidence base for improving people’s well-being. London: new economics foundation. 2008. 23 s.