Vi tilbringer store deler av livene våre på jobb. Det gjør arbeidsmiljøet vårt til en viktig del av hverdagen. Noe av de viktigste for trivsel på jobb, er ledelsen.

Ledere har forskjellig lederstil som påvirker hvilket forhold de har til sine ansatte – og omvendt. Grovt sett kan lederstiler være transformasjonsledelse (positiv og støttende), Laissez-faire-ledelse (passiv) og trakasserende ledelse (negativ).

Trakasserende ledelse er for eksempel når sjefen latterliggjør deg, kritiserer deg foran andre eller kommer med negative bemerkninger om deg til andre. Denne typen lederstil kan være til hinder for den ansattes fremgang og målsettinger..

I Norge rapporterer 29 prosent av den arbeidende befolkning at de er utsatt for en slik leder.

Det merkes på kroppen

Dette setter i gang biologiske prosesser i kroppen, blant annet utløsing av stresshormonet vårt – kortisol. Dette hormonet bruker kroppen din når det skal bestemme seg for å sloss eller flykte. Skal vi bli og ta et oppgjør , eller skal vi komme oss unna?

Selv om kortisol er viktig i hverdagen, får det konsekvenser om det blir for mye eller for lite, fordi kroppen ikke klarer å regulere mengden tilbake til normalt nivå. Hvis du opplever den samme stressen igjen og igjen, får kroppen rett og slett ikke sjansen til å justere seg. Stresshormonet påvirker de fleste cellene i kroppen, som også betyr at konsekvensene kan være mange og sammensatte.

Forskere har sett en sammenheng mellom hvilken type lederstil en ansatt opplever, og fysiske og psykiske plager. Det kan være alt fra hodepine, nakke- og ryggsmerter til angst og søvnproblemer. Med andre ord, har du vondt i ryggen fra før vil ikke et negativt arbeidsmiljø gjøre det noe bedre.

Det er forskjell på folk

Hvordan vi takler vanskelige og utfordrende situasjoner er veldig individuelt. Du kjenner kanskje igjen dette på egen arbeidsplass, i vennegjengen eller innad i familien. Kanskje er det en kollega som ikke opplevde sjefen like trakasserende som du gjorde. Noen av oss er mer motstandsdyktige i møte med forskjellige miljøer eller situasjoner. Det kan være mange grunner til at vi takler slikt ulikt.

Grovt kan vi dele dette inn i arv og miljø. Med arv mener vi det som fysisk og biologisk arves fra mor og far, altså DNAet vårt. Dette er «oppskriften» på deg, og med mindre du er enegget tvilling vil dette være unikt for deg. Det betyr at vi fra bunnen av har forskjellige forutsetninger, og derfor toleranse, for situasjoner og hendelser. I forskningen ser vi også at det er forskjell på kvinner og menn. Grunnen til dette kan være en kombinasjon av de biologiske forskjellene, som for eksempel hormoner, men også kulturelle forskjeller.

Tradisjonelt og stereotypisk har det vært forskjellige forventninger og aksept for ytringer mellom kjønnene. Store gutter skal ikke gråte eller viser følelser, mens kvinner har vært betraktet som det «svake kjønn». Dette kan resultere i at kvinner får mer takhøyde når det kommer til å fortelle om plager, mens menn kanskje holder det mer for seg selv.

Det betyr altså ikke at menn er mindre påvirket av arbeidsmiljøet. Men det kan bety at effekten av et dårlig arbeidsmiljø viser seg på en annen måte enn hos kvinner.

«Aldri for sent å snu»

Det er alltid vanskelig å stå en i situasjon hvor du opplever at din leder ikke vil ditt beste. Det er dessverre ingen fasit på hvordan du løser dette. Kanskje lar problemet seg løse gjennom samtaler dere imellom og med tillitsvalgt. Eller kanskje er det på tide å finne en ny arbeidsplass. Om det er en fare for at arbeidsmiljøet kan gå ut over din helse eller livskvalitet er det viktig å ta en vurdering.

Som fjellvettregelen sier: «Det er aldri for sent å snu». Ved å gjøre endringer som forbedrer situasjonen, vil kroppen få en sjanse til å justere stresshormonet til en normal tilstand. Det kan ha en positiv effekt på andre plager. Skaden en dårlig sjef gjør, er altså ikke nødvendigvis permanent.