REDs er alvorlig, spesielt for unge idrettsutøvere, fordi langvarig lavt energiinntak i puberteten og når man vokser kan ha svært negativ effekt på kroppens utvikling (1). Flere systemer i kroppen blir påvirket, slik som metabolismen, muskel-og skjeletthelsen, proteinsyntesen og hjerte-og karhelsen (2). Dette kan igjen påvirke utøverens velvære, øke risikoen for skader og hemme sportslige prestasjoner.

Hva er symptomene på REDs?

Tidlige tegn på REDs er uvanlig tretthet, humørsvingninger, menstruasjonsforstyrrelser eller uvanlig lav kroppsvekt. Disse tegnene er det viktig å kjenne til for å raskere fange opp REDs, spesielt hos barn og unge. Ofte starter spiseforstyrrelser i tenårene når idrettsutøverne begynner spisse seg mot en idrett og konkurransen blir større, noe som kan bidra til utvikling av REDs (1).

Hvem får REDs?

Forekomsten av REDs er høyere hos kvinner, men det er også rapportert tilfeller hos menn (2). Sundgot-Borgen og Torstveit (2004) gjorde en studie som viste at det var økt forekomst av spiseforstyrrelse hos kvinner som drev med elite-idrett i forhold til de som ikke drev med konkurranseidrett. 

Tidligere ble betegnelsen «The female athlete triad» brukt fordi man trodde at kun kvinner ble rammet, fordi en så en sammenheng mellom stort energiforbruk, menstruasjonsforstyrrelser og lavere beintetthet (1). Nå brukes heller betegnelsen REDs fordi den også inkluderer menn. 

Det er viktig å være oppmerksom på symptomene til REDs for å sikre at utøveren får den balansen mellom trening og ernæring som kroppen trenger for å prestere og holde seg frisk.

Hvilke idretter har størst forekomst av REDs?

REDs er vanligere i idretter som har stort fokus på vekt, enten av estetiske årsaker, for å øke prestasjoner eller for å passe inn i en vektklasse. Opp til 94 prosent av eliteutøvere som konkurrerer i idretter med vektklasser bruker dietter for å oppnå ønsket vekt før konkurranser (3). 

Idretter der lav vekt kan være en fordel er langdistanseløping, langrenn, sykling, skihopp, men også idretter med vektklasser slik som kampsport, styrkeløft og roing. Eksempler på estetiske idretter er turn, kunstløp, stuping og synkronsvømming. For menn er forekomsten høyere i idretter der lav vekt kan gi en fordel, mens for kvinner er den høyest i estetiske idretter (3).

Hvordan forebygge og behandle REDs?

Heldigvis har man sett at kroppen kan hente seg inn igjen om man får et normalt energiinntak. Når man behandler REDs er det viktig å øke kaloriinntak og/eller redusere treningsmengden. Videre er det også viktig å informere utøverne om REDs og hvordan det påvirker kroppen, slik at de ikke tror humørsvingninger, skader, trøtthet og menstruasjonsforstyrrelser er normalt (3). 

Olympiatoppen anbefaler alle idrettsutøvere å innta mat fra de syv ulike matvare gruppene hver dag for å få i seg tilstrekkelig med karbohydrater, protein og fett, disse inkluderer 1. Brød og kornvarer, 2. Poteter, pasta, ris og nudler, 3. Grønnsaker, 4. Frukt og bær, 5. Fisk, fjærkre, kjøtt og egg, 6. Melk, yoghurt og ost, 7. Matfett (4). 

Kvinner som har økt risiko for beinskjørhet, bør også få i seg mer kalsium, D-vitamin og å drive med tyngre styrketrening, dette er enda viktigere for de som har menstruasjonsforstyrrelser (5). Om man ikke klarer å holde en høy nok vekt bør man følge Olympiatoppen sine råd om konkurranserestriksjoner (5).

Kilder:

1: Statuta SM, Asif IM, Drezner JA. Relative energy deficiency in sport (RED-S). Britishc Journal of Sports Medicine 2017;51:1570-1571. https://bjsm.bmj.com/content/51/21/1570

2: Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad—Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). British Journal of Sports Medicine 2014;48:491-497. https://bjsm.bmj.com/content/48/7/491?ijkey=e735b2d9f0f4ba64c7462b347346505a37581862&keytype2=tf_ipsecsha

3: Sundgot-Borgen J, Meyer NL, Lohman TG, et al. How to minimise the health risks to athletes who compete in weight-sensitive sports review and position statement on behalf of the Ad Hoc Research Working Group on Body Composition, Health and Performance, under the auspices of the IOC Medical Commission

British Journal of Sports Medicine 2013;47:1012-1022. https://bjsm.bmj.com/content/47/16/1012

4. Ina Garthe. Fakta om måltidsmønster og matvarevalg for idrettutøvere. https://olympiatoppen.no/contentassets/d7c6022de8824543b8d428413b888d84/5_olympiatoppen-faktaark_om-maaltidsmonster-og-matvarevalg-for-idrettsutovere.pdf

5. Ellen Moen, Øyvind Rø, Hanne Lessner, Ina Garthe og Monica Klungland Torstveit. Helse, ernæring og prestasjon. https://olympiatoppen.no/contentassets/d9717b6728b848198683767b930f2983/helse-ernaring-og-prestasjon.-klinisk-verktoy-for-vurdering-av-reds17.06.24.pdf