Svimmelhet kommer i ulike former og vi har alle spunnet rundt på plenen som barn og kjent på at verden fortsetter å gå rundt, selv etter du har stoppet. Noen ganger oppstår det svimmelhet uten at du har gjort noe spesielt, og da blir mange engstelige for hva det kan skyldes. Svimmelhet er vanlig, men svært ubehagelig. Her får du forklaringer på hva som skjer når du får krystallsyke, og hva den seneste forskningen har vist om risikofaktorer for å få gjentatte episoder.

Hvem får krystallsyke?

Krystallsyke, eller som det på fagspråket heter “Benign paroksysmal posisjonsbetinget vertigo” (“BPPV”), kan ramme kvinner og menn i alle aldre, men er hyppigst hos kvinner og eldre. Den oppstår ofte uten kjent årsak, men er mer vanlig; etter lengre tids sengeleie, sykdommer som Menières sykdom, migrene, eller som følgesykdom av nakkeskader. Tilstanden går ofte over av seg selv, men den kan bli kronisk og tilbakevendende med betydelig reduksjon av livskvalitet.

Symptombildet

Pasienter med krystallsyke har kraftige anfall av svimmelhet som utløses av raske hodebevegelser eller i spesielle hodestillinger. Krystallsyke gir en karusell-liknende svimmelhet og kjennes ut som om verden snurrer rundt. Anfallene varer vanligvis 10-20 sekunder, og svimmelheten skapes av bitte små krystaller som har løsnet i balanseorganet i det indre øret.

Hvorfor heter det krystallsyken?

I det indre øret finnes det 3 kanaler, kalt bueganger. I buegangene er det en væske som beveger seg når vi flytter på hodet, og knøttsmå sansehår fanger opp denne bevegelsen når væsken flyter frem og tilbake. Disse gir hjernen signaler om hvilken posisjon hodet er i.

Noen ganger kan krystaller (otolitter) løsne fra hulrommet de oppbevares i og bevege seg ut i buegangene. Hvis man legger seg ned, vil disse krystallene berøre sansehårene og gi kraftige signaler til hjernen om at det skjer en stor bevegelse. Dette gjør du føler deg svimmel og uvel.

Hvordan vet jeg at jeg har det, og kan det behandles?

Det er viktig at du blir diagnostisert korrekt. Jo tidligere, jo bedre. I den vanligste typen flyter krystallene ned i den bakre buegangen i ett av ørene dine. Den er heldigvis den letteste å behandle. Behandlingen som brukes kalles Epley’s manøver og hjelper krystallene på avveie tilbake til hulrommene de skal være i, og det kan være nok med kun noen få behandlinger.

Hva kan gjøre at jeg får det på nytt?

Forskning har vist at det å være kvinne, ha høyt blodtrykk, diabetes mellitus, høyt kolesterol, benskjørhet og vitamin D-mangel er blant risikofaktorer for å få et nytt anfall med krystallsyke. Det kan være nyttig å vite om disse risikofaktorene for tidlig å forutse og forebygge tilbakefall av krystallsyke, og at pasienter forstår viktigheten av oppfølging etter man har fått diagnosen krystallsyke.

Referanser:

Li, S., Wang, Z., Liu, Y., Cao, J., Zheng, H., Jing, Y., Han, L., Ma, X., Xia, R., & Yu, L. (2020). Risk Factors for the Recurrence of Benign Paroxysmal Positional Vertigo: A Systematic Review and Meta-Analysis. Ear, Nose & Throat Journal. https://doi.org/10.1177/0145561320943362

Chen, J., Zhang, S., Cui, K., & Liu, C. (2020). Risk factors for benign paroxysmal positional vertigo recurrence: a systematic review and meta-analysis. Journal of Neurology 2020 268:11, 268(11), 4117–4127. https://doi.org/10.1007/S00415-020-10175-0