Dette skjer i ryggen når du løper
Forskere har undersøkt hva som skjedde med mellomvirvelskivene i ryggen hos mennesker med langvarige ryggplager etter at de gjennomførte et gå-løpeprogram.
Korsryggsmerter er den ledende årsaken til funksjonsnedsettelse globalt, ifølge Verdens helseorganisasjon (1). Det er også en lidelse hvor mange vil ha bedring av rehabilitering. I de fleste tilfeller er korsryggssmerter kortvarige, men i noen tilfeller kan de bli vedvarende.
Det er en høyere forekomst av slitasjeforandringer i ryggskivene på MR-bilder hos de med ryggplager sammenlignet med mennesker uten plager (2,3)
Korsryggssmerter er multifaktorielle, det vil si at det er mange forskjellige faktorer som har betydning for at smertene oppstår og for at de vedvarer (4). De viktigste risikofaktorene er fysisk belastende arbeid, fysiske og psykiske utfordringer, røyking og overvekt (5).
Ryggskivene er avhengig av aktivitet
Ryggskivene er i hovedsak bygget opp av et slitesterkt yttermateriale med en geleaktig kjerne.
Ved oppreist stilling vil væskeinnholdet i skivene føres ut av mellomvirvelskiven. Det motsatte skjer når belastningen avtar i liggende stilling, fordi trykket reduseres og væske dras inn igjen.
Denne syklusen er viktig for ryggskivenes næring (6). Faktisk er det slik at vi er én til to centimeter høyere om morgenen enn om kvelden fordi ryggskivene da har høyest væskeinnhold (7).
Ryggskivene i korsryggen er til en viss grad avhengig av å ha ivaretatt høyde, kollagen og væskeinnhold for optimal struktur og funksjon (2). Fysisk belastning er viktig for vedlikehold av ryggskivene (6). Spørsmålet er om aerob trening som gåing og løping bedrer integriteten til ryggskivene?
Gå-løpeprogram for mennesker med langvarige ryggplager
ASTEROID-prosjektet undersøkte dette gjennom et 12 ukers progressivt gå-løpeprogram på 40 mennesker mellom 18 og 45 år plaget med vedvarende korsryggssmerter. Hypotesen var at høyde og væskeinnhold i ryggskivene ville optimaliseres fra start til slutt etter gjennomført program (2).
I ASTEROID-prosjektet ble det tatt MR-bilder av korsryggen ved start, og etter seks og 12 uker. Samtidig fylte deltakere inn informasjon om treningsøktene de gjennomførte. Deltakerne var instruert til å gjennomføre tre økter per uke med løpeintervaller på 15, 30 eller 45 sekunder komfortabel løping, etterfulgt av to minutter gåing, repetert seks til 10 ganger per økt. Faktorer som underlag, fart, distanse og BMI ble også registrert ved start og underveis i studien.
Endringer på MR i form av økt væskeinnhold og intakt skivehøyde ble sett på som antatt bedre helsestatus på ryggskivene. Etter seks uker viste MR-bildene endringer i korsryggen som indikerte mild slitasje. Til tross for det så viste MR-rapporter etter 12 uker positive endringer i ryggskivene sammenlignet med starten.
En total løpedistanse i løpet av 12 uker på mellom 29 og 41 km hadde positiv virkning på væskeinnhold i ryggskivene, mens for dem som løp kortere (mindre enn 28 km) og lengre (mer enn 81 km) var det en negativ virkning.
De fant også ut at høyere løpefart mellom 10 og 12 km/t hadde positive effekter på ryggskivene sammenlignet med lavere fart på mellom 4 og 8 km/t. Å løpe på gressunderlag viste også positive effekter, mens ved annet underlag forble ryggskivene uendret etter 12 uker (2).
Løpshastighet og underlag kan ha betydning
ASTEROID-prosjektet er den første studien som har funnet positive effekter og væskeinnhold i ryggskivene ved å gjennomføre et gå-løpeprogram. Disse funnene utfordrer tidligere litteratur som har vist at ryggskiver med slitasje har redusert tilpasning til fysisk belastning.
En mulig teori som kan forklare dette er at ryggskiver som i utgangspunktet har redusert væskeinnhold og høyde har et større potensial for målbar forbedring. Høyere løpshastighet og løping på gress ga positive effekter, som kan forklares ved en høyere stegfrekvens ved økt hastighet som reduserer biomekanisk belastning per steg, og at løping på gress kan bidra til lavere mekanisk belastning på ryggskivene sammenlignet med hardere underlag.
Videre viste også studien at lavere løpshastighet ga negative endringer etter 6 uker, trolig grunnet lengre belastningstid per steg. Disse negative effektene ble redusert fullstendig etter 12 uker, som kan bety at disse tidlige tilpasninger i starten av et løpeprogram kan være forbigående (2).
Sammenheng med ryggsmerter
ASTEROID-prosjektet fant i tillegg til positive endringer i ryggskivene reduserte smertenivåer etter 12 uker, men sammenhengen mellom de to er uklar. Tidligere litteratur viser at slitasje visualisert på MR-bilder ikke har klinisk relevans med utviklingen av korsryggsmerter (8).
Funnene i denne studien tyder på at moderat og progressiv løping kan ha en positiv effekt på ryggskivene over tid, men at tilvenning, distanse og hyppighet er avgjørende (2). ASTEROID-studien er en liten studie med forholdsvis få deltakere og er derfor behov for større studier for å bekrefte funnene.
Kilder:
1. World Health Organization. “Low Back Pain.” World Health Organization, 19 June 2023, www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/low-back-pain.
2. Samanna, Claire L, et al. “Running Is Associated with Intervertebral Disc Adaptations: A Pre-Planned Secondary Analysis of the ASTEROID Randomised Controlled Trial.” European Spine Journal : Official Publication of the European Spine Society, the European Spinal Deformity Society, and the European Section of the Cervical Spine Research Society, May 2026, pp. 10.1007/s00586-02609759-7.
3. Suada Hasanović Vučković, et al. “Correlation of MRI Findings with ODI and VAS Score in Patients with Lower Back Pain.” The Open Neuroimaging Journal, vol. 16, no. 1, 18 Sept. 2023.
4. Bardin, Lynn D, et al. “Diagnostic Triage for Low Back Pain: A Practical Approach for Primary Care.” The Medical Journal of Australia, vol. 206, no. 6, 2017, pp. 268–273.
5. Hartvigsen, Jan, et al. “What Low Back Pain Is and Why We Need to Pay Attention.” The Lancet, vol. 391, no. 10137, June 2018, pp. 2356–2367, pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29573870/
6. Chan, Samantha C. W., et al. “The Effects of Dynamic Loading on the Intervertebral Disc.” European Spine Journal, vol. 20, no. 11, 4 May 2011, pp. 1796–1812,
7. Martin, J. T., A. B. Oldweiler, C. E. Spritzer, B. J. Soher, M. M. Erickson, A. P. Goode, and L. E. DeFrate. A magnetic resonance imaging framework for quantifying intervertebral disc deforma tion in vivo: reliability and application to diurnal variations in lumbar disc shape. J. Biomech. 71:291–295, 2018.
8.Sääksjärvi S, Kerttula L, Luoma K, Paajanen H, Waris E. Disc Degeneration of Young Low Back Pain Patients: A Prospective 30-year Follow-up MRI Study. Spine (Phila Pa 1976). 2020 Oct 1;45(19):1341-1347.