Et slangebitt som smerteforskeren Lorimer Moseley fikk på en skogstur påvirket tydelig hans senere opplevelse av smerte.

Hjernen er vår smertedirigent

Smerte er en opplevelse vi alle kjenner til, men visste du at hjernen spiller en viktig rolle i hvordan vi oppfatter og føler smerte?

Om bloggen

Mange opplever smerter i muskler og ledd. Rygg- og nakkeplager rammer flest og koster mest i det norske samfunnet. Likevel er muskel- og leddhelse et underprioritert forskningsområde.

I denne bloggen formidler og diskuterer forskere og klinikere (ny) forskning som kan bidra til å hjelpe de som plages av, samt å øke forståelsen av, muskel- og leddplager.

Bloggen drives av forskere i nettverket Et liv i bevegelse – Norsk kiropraktorforenings forskningsstiftelse: Et Liv i Bevegelse (elibforskning.no)

Kontakt: blogg@elibforskning.no

Å kjenne smerte er en kompleks og fascinerende opplevelse som påvirker oss på både fysisk og emosjonelt. Når vi opplever smerte, sender kroppen signaler til hjernen som tolker smerteopplevelsen basert på våre tanker, følelser og tidligere erfaringer (1). Hvis vi tror at smerten er farlig eller intens, vil hjernen reagere slik at man føler på smerten mer. På en annen side kan følelsen av at noe er ufarlig, faktisk redusere smerteopplevelsen, og på denne måten har vår oppfatning en direkte innvirkning på intensiteten av smerten (2).

Story Time!

For å belyse hvordan hjernen påvirker vår oppfatning av smerte, kan vi gjenfortelle historien fra smerteforskeren Lorimer Moseley. I en TED Talk fra 2011 fortalte Moseley om en skogstur i Australia med sine venner (3). Mens han gikk gjennom skogen, følte han plutselig en stikkende smerte i leggen. Han antok først at det var en kvist, en situasjon han tidligere hadde opplevd, og forsøkte å gå det av seg. Dette er imidlertid det siste minnet han har før en utrolig intens smerte, hjertebank og svimmelhet tok overhånd. Han hadde mistet bevisstheten etter å ha blitt bitt av en av verdens giftigste slanger, en Østlig Brun slange. Heldigvis ble han raskt fraktet til sykehuset og reddet gjennom nødvendig behandling.

Etter en tid bestemte han seg for å gjenoppta skogsturene. En av disse dagene kjente han igjen et stikk. Dette minnet ham om slangebittet med de samme intense smertene og panikken tok over nok en gang. Moseley hadde egentlig tråkket på en kvist, men frykten for at han hadde blitt bitt, utløste en smertefull reaksjon i kroppen, lignende den han tidligere hadde opplevd. Han endte opp på sykehuset igjen, hvor der viste seg at han bare hadde fått et lite sår fra kvisten.

Hjernen tolker smerteopplevelsen

Følelsen av at noe er vondt er ikke bare er avhengig av fysiske faktorer, men også av vår tolkning av situasjonen.

Denne hendelsen illustrerer kraften bak hjernens tolkning av fare og hvordan den kan påvirke smerteopplevelsen. Moseleys historie minner oss på at forståelsen av smerte går langt utover den fysiske opplevelsen. Følelsen av at noe er vondt er ikke bare er avhengig av fysiske faktorer, men også av vår tolkning av situasjonen.

Hvordan påvirker dette meg?

Å være bevisst på hjernens innvirkning på smerteopplevelsen gir oss en reell mulighet til å håndtere smerte mer effektivt. Det gir grunnlag for utvikling av strategier som kan endre våre tankemønstre og oppfatninger knyttet til smerte, for å bidra til å forbedre vår evne til å takle smerteopplevelser i hverdagen. Husk alltid at tilnærming til smertehåndtering er en individuell prosess, og at det er lurt å oppsøke profesjonell hjelp hvis du opplever vedvarende eller alvorlig smerte.

Hva kan du gjøre selv?

Noen forslag om hvordan du kan selv kan ha en innvirkning på smerteopplevelsen kan være:

- Praktisere meditasjon og mindfulness. Dette øker bevisstheten rundt dine egne tanker, og kan aktiv være med på å redusere stressnivå, som ofte forsterker smerteopplevelsen (4)

- Lær deg avspenningsøvelser og pusteteknikk. Det kan redusere aktivitet i det sympatiske nervesystemet, også kjent som kroppens “fight or flight” - respons. Avspenningsøvelser senker produksjon av stresshormoner og sender feedback til hjernen om at kroppen ikke befinner seg i en farlig situasjon. (5).

- Fysisk aktivitet! Under fysisk aktivitet omdirigerer vi vår oppmerksomhet fra smerte til selve aktiviteten, samtidig som vi har et positivt fokus ved å investere i egen kropp og helse. I tillegg bidrar regelmessig trening til økt produksjon av endorfiner, som er kroppens naturlige smertelindringsstoffer (6).

Om forfatteren:

Ebu Tektas er utdannet fra Anglo European College of Chiropractic (AECC UC) i Bournemouth med MSc (Kiropraktikk) og BSc (Human Science). Han er medlem av Norsk Kiropraktorforening og jobber på Sterk Helse i Oslo.

 

Kilder:

1. Wiech, K., & Tracey, I. (2013). Pain, decisions, and actions: A motivational perspective. Frontiers in Neuroscience, 7, 46. https://doi.org/10.3389/fnins.2013.00046

2. Vachon-Presseau, E., Tétreault, P., Petre, B., Huang, L., Berger, S. E., Torbey, S., ... & Apkarian, A. V. (2016). Corticolimbic anatomical characteristics predetermine risk for chronic pain. Brain, 139(7), 1958-1970. https://doi.org/10.1093/brain/aww100

3.Moseley, L. (Speaker). (2011, April). Why Things Hurt [Video]. TED Conferences. https://www.ted.com/talks/lorimer_moseley_why_things_hurt TEDxAdelaide - Lorimer Moseley - Why Things Hurt 4. Hofmann, S. G., Sawyer, A. T., Witt, A. A., & Oh, D. (2010). The effect of mindfulness-based therapy on anxiety and depression: A meta-analytic review. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 78(2), 169-183.

5. Ma, X., Yue, Z. Q., Gong, Z. Q., Zhang, H., Duan, N. Y., Shi, Y. T., ... & Li, Y. F. (2017). The effect of diaphragmatic breathing on attention, negative affect and stress in healthy adults. Frontiers in Psychology, 8, 874.

6. Reiner, M., Niermann, C., Jekauc, D., & Woll, A. (2013). Long-term health benefits of physical activity: A systematic review of longitudinal studies. BMC Public Health, 13(1), 813.

 

 

Powered by Labrador CMS