Rygg- og nakkesmerter er blant de ledende årsakene til funksjonstap globalt og millioner av mennesker søker hjelp for slike plager hvert år (2). Noen mottar behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor jevnlig for rygg- og nakkesmerter, mens andre ikke får oppfølging i det hele tatt. 

I en stor dansk kohortstudie med nær 50 000 personer ble denne variasjonen i helsetjenestebruk undersøkt (3). I dette innlegget oppsummerer vi hovedfunnene og diskuterer hva de betyr for deg som lever med langvarige muskel- og leddplager.

Stor dansk kohortstudie

Den danske studien fulgte 47 777 voksne med langvarige rygg- og nakkesmerter i fire år, to år før og to år etter at de ble vurdert på et ryggsenter. Forskerne undersøkte hvordan pasientene brukte fysioterapi og kiropraktikk over tid, og kartla ulike forløp i helsetjenestebruk samt hvilke faktorer som hang sammen med dem (3). 

Forskjeller i bruk av helsetjenester 

1. Bruken av kiropraktikk og fysioterapi var svært ujevnt fordelt.

Over 90 prosent av pasientene brukte svært lite behandling i løpet av fireårsperioden. Samtidig brukte en liten gruppe – rundt 10 prosent – nesten halvparten av all fysioterapi og kiropraktikk. Altså står et fåtall pasienter for majoriteten av konsultasjonene.

2. Sosioøkonomiske forhold var viktigere enn smerte.

Studien fant at faktorer som inntekt, utdanning og forsikring hadde større betydning for helsetjenestebruk enn smerteintensitet og funksjonsnivå.

- Personer med innvandrerbakgrunn brukte mindre behandling.

- Høyere utdanning og inntekt var knyttet til mer behandling.

- Privat helseforsikring økte sannsynligheten for å bruke kiropraktor.

- Eldre personer og de med mer sammensatte helseutfordringer brukte oftere fysioterapi.

- Kliniske forhold som smerte, funksjon og varighet hadde derimot overraskende liten innvirkning på hvor mye helsehjelp pasientene faktisk mottok.

Studien viser at forskjeller i helsetjenestebruk ikke bare handler om hvor vondt man har – men i stor grad om hvilke ressurser, muligheter og rammebetingelser man har rundt seg (3).

Hva betyr dette for deg som har vondt?

Funnene i studien viser at helsetjenestebruk ikke styres av behovene alene. Hvor mye behandling en person mottar, påvirkes av faktorer som økonomi, privat helseforsikring, arbeidssituasjon, kulturelle forventninger og tilgang til helsetjenester. Hvor vondt du har og hvor mye behandling du får henger altså ikke sammen. 

Samtidig er det viktig å understreke at det å bruke lite behandling ikke er «feil». Mange med langvarige muskel- og leddplager klarer seg godt med egenaktivitet, kunnskap om plagene og trygghet i at kroppen tåler belastning. For disse kan behandling fungere som støtte og veiledning, snarere enn som en langsiktig løsning. 

Studien viser også at personer som bruker mye behandling ofte har mer komplekse helseutfordringer. Dette kan for eksempel være personer med flere plager samtidig, sykdommer eller tidligere operasjoner. Høy behandlingsbruk reflekterer derfor ofte sammensatte behov – ikke nødvendigvis manglende mestring.

Hva hjelper deg best på lang sikt?

Forskning på muskel- og skjelettplager viser tydelig at aktive tiltak gir best langtidseffekt. Regelmessig fysisk aktivitet og styrketrening bidrar til bedre funksjon, mindre smerte over tid og økt mestring. Like viktig er trygghet og forståelse for at smerte ofte ikke betyr skade. Behandling kan være nyttig som støtte, særlig i perioder, men gir best effekt når den kombineres med egeninnsats og gradvis økt belastning.

Praktiske råd til deg med muskel- og leddplager

Hold deg i aktivitet, selv om det gjør litt vondt. Tren regelmessig og tilpass treningen til ditt nivå Forenkle hverdagslige gjøremål - variere arbeidsstillinger, ta hyppige pauser fra stillesitting og bruke kroppen mer symmetrisk. Ved å jobbe smartere, ikke nødvendigvis mindre – kan du skåne kroppen samtidig som du holder deg aktiv (4).

De fleste kan oppnå bedre funksjon og livskvalitet uavhengig av helsehjelp

Denne studien viser at helsetjenestebruk varierer mye, og at det ikke sier noe om hvor alvorlige plagene er. Mange klarer seg godt med lite behandling, mens de som bruker mye ofte har mer sammensatte utfordringer. 

Det viktigste budskapet er at du selv kan gjøre mye for å forbedre hverdagen, uavhengig av hvor mye helsehjelp du mottar. Med kunnskap, aktivitet og trygghet i egen kropp kan de fleste oppnå bedre funksjon og livskvalitet over tid.

Referanser:

1. Riksrevisjonen. (2019). Undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonen.no. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-arsaker-til-variasjon-i-forbruk-av-helsetjenester/?utm_source=chatgpt.com

2. FHI. (2022, Mars 29). FHI.no. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/

3. Nim, C., Hartvigsen, J., Skovsgaard, C. V., Kongsted, A., Downie, A., & Clausen, S. (2025). Physiotherapy and chiropractic healthcare utilization in adults with spinal pain: four-year trajectories of 47,777 Danish individuals. Journal of Public Health. https://doi.org/10.1007/s10389-025-02601-2

4. Råd for en lettere hverdag med leddgikt - NHI.no. (2008, Juni 27). NHI.no. https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/giktsykdommer/rad-for-en-lettere-hverdag-med-leddgikt