Smerter i korsryggen: Kanskje kan fremtidens rehabilitering for noen starte med et enkelt spørsmål: Vil du danse?

Kan dans hjelpe eldre med langvarige ryggsmerter?

En pilotstudie har undersøkt om dansebasert bevegelsestrening kan være et verktøy i behandlingen av vedvarende korsryggsmerter hos eldre.

Publisert

Om bloggen

Mange opplever smerter i muskler og ledd. Rygg- og nakkeplager rammer flest og koster mest i det norske samfunnet. Likevel er muskel- og leddhelse et underprioritert forskningsområde.

I denne bloggen formidler og diskuterer forskere og klinikere (ny) forskning som kan bidra til å hjelpe de som plages av, samt å øke forståelsen av, muskel- og leddplager.

Bloggen drives av forskere i nettverket Et liv i bevegelse – Norsk kiropraktorforenings forskningsstiftelse: Et Liv i Bevegelse (elibforskning.no)

Kontakt: blogg@elibforskning.no

Langvarige korsryggsmerter er en av de vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse globalt, og mellom 60 og 80 prosent av befolkningen opplever ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet (1,2).

Hos eldre er problematikken ofte sammensatt. Langvarige smerter handler ikke nødvendigvis om forandringer i muskler, ledd eller andre strukturer, men også hvordan nervesystemet tolker signaler fra kroppen og regulerer smerte.

Redusert bevegelsestillit, inaktivitet, psykiske belastninger og sosial isolasjon kan samtidig bidra til å opprettholde plagene (3,4,5).

Tradisjonelt har behandling av langvarige korsryggsmerter bestått av fysisk aktivitet, manuell behandling og smertestillende medisiner. Selv om mange har nytte av dette, adresserer ikke tiltakene nødvendigvis alle de multifaktorielle årsakene bak langvarige smerter.

I en pilotstudie undersøkte vi derfor et kanskje uventet spørsmål: Kan dans fungere som en terapeutisk intervensjon for eldre med langvarige korsryggsmerter?

Pilotstudien «Groove to Improve» med positive resultater

I pilotstudien Exploration of Dance as an Intervention for Long-term Low Back Pain amongst an Older Population: Groove to Improve (6) undersøkte vi et strukturert danseprogram som behandling for eldre med langvarige korsryggsmerter.

Prosjektet var inspirert av tidligere forskning som har vist gode effekter av danseintervensjoner ved blant annet vedvarende smerter (7), demens (8) og Parkinsons sykdom (9,10).

Disse studiene antyder at dans kan påvirke både motoriske, kognitive og emosjonelle prosesser samtidig – noe som gjorde det interessant å utforske om samme tilnærming kunne gi lignende resultater for langvarige ryggsmerter.

Programmet kombinerte enkle dansebevegelser med rytme, koordinasjon, balanse, forestillingsbilder og eksternt fokus som trener samspillet mellom hjernen og kroppen. Øktene ble gjennomført i gruppe én gang ukentlig i seks uker. Målet var å undersøke endringer i smerte, funksjon og livskvalitet.

Groove to improve

Deltakerne deltok på én danseøkt i uken i seks uker. Etter gjennomført program hadde deltakerne mindre smerte, bedre funksjon og økt livskvalitet (6). 

Pilotstudien hadde 46 deltakere over 60 år, og resultatene var lovende. Gjennomsnittlig smerte  ble redusert, og funksjon ble forbedret. Det ble også observert forbedringer i livskvalitet. Studien var imidlertid liten, og resultatene må derfor tolkes som foreløpige. Større kontrollerte studier er nødvendig før man kan si noe sikkert om effekten.

Kanskje ligger noe av løsningen i rytmen?

Prosjektet fikk navnet «Groove to Improve» fordi groove beskriver opplevelsen av at rytmisk musikk skaper lyst til å bevege seg. Når vi lytter til rytme, aktiveres nettverk i hjernen involvert iblant annet bevegelsesplanlegging, timing og koordinasjon. Hjernen forsøker å forutsi neste rytmiske slag, slik at musikk og bevegelse kobles tett sammen.

Dette kan være spesielt interessant hos eldre med langvarige smerter. Aldring og smerter kan være forbundet med endringer i balanse, motorisk kontroll, sensorisk bearbeiding og bevegelsesatferd. Dans utfordrer flere av disse systemene samtidig gjennom kontinuerlig tilpasning av balanse, rytme, koordinasjon og oppmerksomhet.

Samtidig tilfører dans noe tradisjonell trening ikke alltid tilbyr: musikk, sosial interaksjon og bevegelsesglede. I gruppedans må hjernen forholde seg til musikk, synsinntrykk og kroppens bevegelser samtidig, mens bevegelsene tilpasses rytmen og menneskene rundt.

Dette gjør dans til en kompleks sensorimotorisk aktivitet som kan utfordre både fysiske, nevrologiske og psykososiale faktorer knyttet til langvarige smerter.

Pilotstudien er bare et første steg, men resultatene gir grunnlag for videre forskning på dans som rehabiliteringsverktøy. Kanskje kan fremtidens rehabilitering for noen starte med et enkelt spørsmål: Vil du danse?

Om forfatteren:

Erle Robstad Kaland er utdannet kiropraktor ved AECC School of Chiropractic ved Health Sciences University, i Bournemouth, England, og er medlem av Norsk Kiropraktorforening. Hun arbeider til daglig ved Kvantum Klinikken i Tønsberg, hvor hun har særlig fokus på behandling av sammensatte nevrologiske tilstander.

  1. World Health Organization. Low back pain [Internet]. Geneva: WHO; 2023 [cited 2026 Mar 12]. Available from: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/low-back-pain

  2. Hartvigsen J, Hancock MJ, Kongsted A, Louw Q, Ferreira ML, Genevay S, et al. What low back pain is and why we need to pay attention. Lancet. 2018;391(10137):2356–2367.

  3.  Prates, R. a. C. S., Kaczmarska, M., Senger, D., Piña-Escudero, S. D., Light, S. W., Pintado-Caipa, M., Battista, P., Tahir, P., Pitsch, E., Allen, I. E., Possin, K. L., & Haas, A. N. (2025). Effects of dance interventions on brain health for older adults with cognitive impairment: an umbrella review. BMC Geriatrics, 25(1), 846. https://doi.org/10.1186/s12877-025-06483-7

  4.  De La Coba, P., Garcia-Hernandez, A., Aranda-Villalobos, P., Andrade-Ortega, J. A., & Del Paso, G. a. R. (2026). Assessment of central pain sensitization in chronic low back pain and its utility in diagnosis and prediction of clinical severity. Scientific Reports, 16(1), 3540. https://doi.org/10.1038/s41598-025-33514-5

  5.  Subramanian, M., & Venkatesan, P. (2021). The predictors for altered central pain modulation in individuals with nonspecific chronic low back pain: A systematic review. Pain Practice, 22(2), 276–284. https://doi.org/10.1111/papr.13081

  6.  Langridge, N., Thomassen, A., Hietavala, K., & Kaland, E. (2025, December 24). Exploration of Dance as an Intervention for Long-term Low Back Pain amongst an Older Population: Groove to Improve. https://hal.science/hal-05431881v1

  7. Hickman, B., Pourkazemi, F., Pebdani, R. N., Hiller, C. E., & Yan, A. F. (2022). Dance for Chronic Pain Conditions: A Systematic Review. Pain Medicine, 23(12), 2022–2041. https://doi.org/10.1093/pm/pnac092

  8. Tao, D. mfl. (2023). The effectiveness of dance movement interventions for older adults with mild cognitive impairment, Alzheimer's disease, and dementia: A systematic scoping review and meta-analysis. Ageing Research Reviews, 92, 102120.

  9. Emmanouilidis, S., Hackney, M. E., Slade, S. C., Heng, H., Jazayeri, D., & Morris, M. E. (2021). Dance Is an Accessible Physical Activity for People with Parkinson’s Disease. Parkinson S Disease, 2021, 1–20. https://doi.org/10.1155/2021/7516504

  10. Sharp, K., & Hewitt, J. (2014). Dance as an intervention for people with Parkinson’s disease: A systematic review and meta-analysis. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 47, 445–456. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2014.09.009

Powered by Labrador CMS