Trykkbølgebehandling brukes oftest på skuldre, armer, hofter eller ben.

Kan du ha nytte av trykkbølge­behandling?

Trykkbølgebehandling brukes primært til å behandle inflammasjoner og forkalkninger i muskel- og skjelettsystemet

Vebjørn Karlsen
Vebjørn Karlsen Kiropraktor ved HMS kiropraktikk i haugesund
Publisert

Om bloggen

Mange opplever smerter i muskler og ledd. Rygg- og nakkeplager rammer flest og koster mest i det norske samfunnet. Likevel er muskel- og leddhelse et underprioritert forskningsområde.

I denne bloggen formidler og diskuterer forskere og klinikere (ny) forskning som kan bidra til å hjelpe de som plages av, samt å øke forståelsen av, muskel- og leddplager.

Bloggen drives av forskere i nettverket Et liv i bevegelse – Norsk kiropraktorforenings forskningsstiftelse: Et Liv i Bevegelse (elibforskning.no)

Kontakt: blogg@elibforskning.no

Tenosynovitter, tendinitter eller osteoitter er ord som går igjen når man setter diagnoser på smertetilstander i bevegelsesapparatet. At ordet slutter på “itt” betyr at det er en inflammasjon, og det er begynnelsen på ordet som forteller oss hvilken struktur som er påvirket. Det kan være i et muskelfeste, en muskelsene, et ben eller annet vev. 

Inflammasjon, eller betennelse som vi ofte sier, gir smerter og i tillegg kan du også få hevelse, rødfarget hud og området kan bli varmt. Inflammasjoner oppstår når cellene blir utsatt for mer stress enn de tåler. Da får immunforsvaret beskjed om at noe er galt og inflammasjonsceller sendes for å hjelpe til med cellens reperasjonsprosess. Det er flere faktorer som kan være med å stresse en celle, for en muskelcelle er det vanligste for mye belastning.

På hva og hvor skal man benytte trykkbølger?

Det er flere måter man kan behandle inflammasjon på, og en av dem er trykkbølger. Trykkbølgebehandling brukes oftest på skuldre, armer, hofter eller ben. Enten det er en muskel, muskelsene eller i skjelettet hvor muskelen fester seg, så kan trykkbølgene nå gjennom vevet og treffe det inflammerte området.

Dersom du bruker trykkbølger for forkalkninger er den biologiske effekten usikker. Noen tenker at forkalkningene blir brutt ned og restene fjernet av blodet (1). Andre har spekulert i at trykkbølgene skader vevet nok til å utløse en ny sterk betennelsesreaksjon som fjerner det kalsifiserte vevet.

Hvordan virker trykkbølgene?

Virkningsmekanismen til trykkbølgebehandling er ikke helt kjent, men det er gjort studier som tyder på at cellenes egne reparering- og vedlikeholdssignaler øker (2). Cellens eget repareringsstoff har høyest konsentrasjon to dager etter behandling med varig høy konsentrasjon frem til syv dager etter (3). Det er derfor man ofte gir påfølgende behandling innen en uke, og du trenger fire til syv behandlinger før du merker om det ble bedre eller kan konkluderer med at det ikke har så mye effekt.

Hvordan føles det?

Siden trykkbølgene rettes mot irritert vev kan du oppleve litt smerter under trykkbølgebehandlingen. Det er også vanlig at huden blir rød der man behandlet, det er ikke farlig og forsvinner ofte raskt (4). De nærmeste dagene etter behandling bør man roe ned på aktivitetsnivået. Har du for eksempel fått behandling i albuen og det gjør vondt å skrive på tastatur, bør du i en periode avlaste armen mest mulig og ikke skrive så mye som før.

Trykkbølgebehandling kan i en periode gi deg økte smerter, spesielt om behandlingen skjer mens inflammasjonen enda er i oppblussingsfasen. Derfor er det anbefalt å roe ned det vonde området før man setter i gang med trykkbølgebehandlingen

Man bør unngå trykkbølgebehandling dersom man er gravid, har åpne sår, bruker pacemaker eller har andre metallimplantater, om man har blodkoagulasjon-forstyrrelser, eller infeksjon i området.

Snakk med behandleren din

Det viktig å ha en god dialog med behandleren din om trykkbølgebehandling kan være riktig og brukes for nettopp dine plager (5).

Om forfatteren:

Vebjørn Karlsen er utdannet kiropraktor ved AECC University Collage (nå Health Science University). Til daglig jobber han på HMS Kiropraktikk i Haugesund. Han er aktiv på fritiden og har skrevet diverse foredrag om skadeforebygging for ungdommer i skole og idrett.

Referanser:

  1. Daecke W, Kusnierczak D, Loew M. Long-term effects of extracorporeal shockwave therapy in chronic calcific tendinitis of the shoulder. J Shoulder Elbow Surg 2002; 11: 476 – 80
  2. Wang F-S, Wang C-J, Chen Y-J, Chang P-R, Huang Y-T, Sun Y-C, Huang H-C, Yang Y-J, Y, KD. Ras induction og superoxide activates ERK-dependant angiogenic transcription factor HIF-1α and VEGF-A expression in shock wave-simulated osteoblasts. Journal of Biological Chemistry. 2004 March, 279;11:10331-10337. doi: https://doi.org/10.1074/jbc.M308013200
  3. Poenaru D, Sandulescu MI, Cinteza D. Biological effects of extracorporeal shockwave therapy in tendons: A systematic review. Biomed Rep. 2022 Dec 29;18(2):15. doi: 10.3892/br.2022.1597. PMID: 36684664; PMCID: PMC9845689.
  4. Auersperg V, Trieb K. Extracorporeal shock wave therapy: an update. EFORT Open Rev. 2020 Oct 26;5(10):584-592. doi: 10.1302/2058-5241.5.190067. PMID: 33204500; PMCID: PMC7608508.
  5. Cook JL, Purdam CR.Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy British Journal of Sports Medicine 2009;43:409-416.
blogg blogg-elib
Powered by Labrador CMS