Når du har høyt blodtrykk er trykket i kroppens pulsårer høyere enn det som defineres som normalt. Tilstanden regnes ikke som en sykdom i seg selv, men ifølge Verdens Helseorganisasjon er høyt blodtrykk en ledende årsak til hjerneslag og kardiovaskulær sykdom, som igjen forårsaker mer enn 15 millioner dødsfall årlig (2).

Tilstanden er estimert til å påvirke rundt 1,3 milliarder mennesker over hele verden (3). Over tid øker risikoen for å overbelaste hjertet ettersom det må jobbe hardere, og risikoen for hjertesvikt eller hjerteinfarkt øker (4). Et høyt blodtrykk kan også skade blodårene som kan føre til hjerneslag eller nyresvikt (4). Derfor et det viktig å streve mot et normalt blodtrykk.

Normalt blodtrykk

I løpet av et hjerteslag varierer trykket i hjertet. Kamrene i hjertet fylles med blod, og blodet pumpes deretter videre ut i kroppen. Det skilles mellom systolisk blodtrykk som er det høyeste trykket og det diastoliske som er det laveste trykket. Hos en ung, voksen person i hvile er 120/80 mmHg det som defineres som et normalt blodtrykk (120 systolisk og 80 diastolisk)(5). Verdens Helseorganisasjon definerer høyt blodtrykk som 140/90 mmHg i hvile (3).

Ulike faktorer har betydning for høyt blodtrykk

Det antas at høyt blodtrykk er et resultat av mange ulike faktorer. Her spiller arv, kosthold og fysisk aktivitet inn. Enkelte nyre- og hormonsykdommer kan føre til økt blodtrykk (6). Norsk helseinformatikk anbefaler at man har et sunt kosthold, unngår overvekt, demper stressnivået og gjennomfører regelmessig mosjon for å regulere blodtrykket (6). Til tross for anbefalingene, er pasienters gjennomføringsevne lav (7). Forskning viser også at rolige øvelser som gange og lett styrketrening ikke reduserer blodtrykket særlig mye (8).

Tung pustetrening gav lavere blodtrykk

Nyere forskning fra Australia viser at respirasjonstrening kan være en effektiv måte å senke blodtrykket på (1). Spesielt tung pustetrening hvor man pustet med motstand, viste en svært gunstig effekt på å redusere blodtrykket med en reduksjon på 15.7 mmHg på de systoliske verdiene. Det diastoliske blodtrykket sank med 7 mmHg. Lignende pustetrening uten stor belastning ga også en effekt på det systoliske blodtrykket, 5 mmHg, men gav ingen på det diastoliske blodtrykket.

Hva er «tung pustetrening»?

I studiene brukte forskerne ulike apparater som man puster inn i og gir økt pustemotstand. Typisk er apparatene av håndstørrelse og kan justeres på ulike motstandsnivåer slik at det vil kreve mer kraft for å puste igjennom dem. Disse apparatene gav gode resultater med tanke på blodtrykket, og kan kanskje bidra til bedre gjennomføringsevne for personer med høyt blodtrykk, kontra annen trening. Forskerne så også en reduksjon i blodtrykket ved bruk av sakte ut- og innpust, men da bare på de systoliske verdiene.

Behov for mer forskning

For øyeblikket trengs det mer forskning før vi kan anbefale å bruke trening av pustemusklene for å senke blodtrykket. Hvor stor belastning, hyppighet og varighet av treningen som er nødvendig er fremdeles ikke helt tydelig. Uansett, resultatene fra disse studiene viste god effekt med denne type tiltak, og kan være et hjelpemiddel som kan bli tatt i bruk for å regulere blodtrykket.

Kilder:

1. Silva CD, Abreu RM, Rehder‐Santos P, De Noronha M, Catai AM. Can respiratory muscle training change the blood pressure levels in hypertension? A systematic review with meta‐analysis. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports. 2021;31(7):1384–94.

2. World Health Organization. Global Health Estimates [Internett]. World Health Organization [Hentet 12.02.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/data/global-health-estimates

3. World Health Organization. Hypertension [Internett]. World Health Organization [Hentet 14.02.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/hypertension

4. Norsk Helseinformatikk. Hypertensjon-komplikasjoner [Internett]. Oslo: Norsk Helseinformatikk [Hentet 10.01.2023]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hoyt-blodtrykk-hypertensjon/hypertensjon-komplikasjoner/

5. Store Norske Leksikon. Høyt blodtrykk [Internett]. Oslo: Store Norske Leksikon [Hentet 14.02.2023]. Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/h%C3%B8yt_blodtrykk

6. Norsk Helseinformatikk. Hypertensjon-oversikt [Internett]. Oslo: Norsk Helseinformatikk [Hentet 10.01.2023]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/hoyt-blodtrykk-hypertensjon/hypertensjon-oversikt/

7. Crowley MJ, Grubber JM, Olsen MK, Bosworth HB. Factors associated with Non-Adherence to three hypertension self-management behaviors: Preliminary data for a new instrument. Journal of General Internal Medicine. 2012;28(1):99–106.

8. Cornelissen Véronique A., Fagard RH. Effects of endurance training on blood pressure, blood pressure–regulating mechanisms, and cardiovascular risk factors. Hypertension. 2005;46(4):667–75.