Er du en av dem som tenker at hvis man har migrene, er det noe man bare må leve med?

Heldigvis finnes det mange gode forebyggende tiltak som kan være med på å forbedre din funksjon og minske antall migreneanfall.

Forebyggende medisin

Betablokkere, som er en blodtrykksmedisin er rutinemessig førstevalget i forebyggende behandling av migrene (1). En forebyggende medisin tas i faste intervaller, som oftest daglig. Behandlingen kurerer ikke sykdommen, men kan være med på å redusere antall hodepinedager og/eller intensiteten på hodepinen. I tillegg er det god dokumentasjon for at antiepileptiske og antidepressive medisiner kan ha effekt (2).

Hvis du har diagnosen kronisk migrene, dvs. 15 eller flere hodepinedager per måned (3,15), hvor av 8 er migrene, kan nevrologen din søke om blåresept på Botox som kan være effektivt i forebygging av migreneanfall. Virkestoffet blir typisk injisert i nakken, skulderbuen og/eller kjeven regelmessig. Forskning antyder at Botox virker igjennom påvirkning av sentrale signalstoffer og muskelavslapning (4).

Unngå medisinoverforbrukshodepine (MOH)

Bruker du smertestillende medisin mer enn 15 dager per måned, har du en økt risiko for at du faktisk får hodepine av medisinen. 1-2 % av den norske befolkningen (5) har et overforbruk av medisin og 80 % av disse utvikler migrene (6).

Ta i bruk en hodepinekalender

Det kan være fornuftig å holde oversikt over migrenen. Ved å ta i bruk en hodepinekalender, holder du enklere rede på antallsfrekvens, intensitet og varighet på migrenen/hodepinen samt medikamentforbruk og effekt. Dersom medisinen ikke har effekt eller du har oversteget grensen for anbefalt dose, må du ta kontakt med din fastlege.

Konservative tiltak

Det Internasjonale Hodepine Samfunnet (IHS) viser til at om lag 40 % av migrenepasienter rapporterer at smerter i nakken kan trigge et migreneanfall (7). Manuell behandling, trening, akupunktur og avspenning kan dempe spenninger i skulderbuen, kjeve og nakke, og er anbefalt som forebyggende behandling av migrene. Forsking har funnet at manuell behandling i kombinasjon med kondisjonstrening (aerob trening) har en god effekt (8) særlig hos pasienter med migrene i kombinasjon med spenningshodepinne og nakkeplager (9).

Vær bevisst på triggere

Migrene utløses ofte av triggere som stress, søvnmangel, nakkesmerter, sterkt lys og lukt (10). Selv om kroppen er sensitiv til disse triggerne er det ikke nødvendigvis slik at de alltid gir et migreneanfall. En god generell helse gir kroppen din en høyere toleranse, og du er dermed mindre følsom for triggere og ytre påkjenninger som stress, dårlig matvaner og lite søvn.

Hva betyr dette? Hva kan jeg gjøre?

• Ha gode søvnrutiner ved å stå opp og legge deg til faste tider.
• Hold blodsukket ditt stabilt! Lavt blodsukker kan være med å trigge migreneanfall. Spis regelmessig og unngå overstimulering av insulin (11).
• Kontroller stresset! Stress er den vanligste triggeren til migrene (12). Det kan være vanskelig å fjerne kilden til stress, men ved å prioritere en god søvnhygiene og regelmessig fysisk aktivitet vil du være bedre rustet til å håndtere stress.
• Hold deg i fysisk aktivitet! Trening kan være med å redusere muskelspenninger, forbedre søvn, øke smertetoleranse og gir produksjon av endorfiner som er lykkehormonet vårt (13).
• Oppsøk hjelp ved behov! En kiropraktor eller en fysioterapeut kan hjelpe deg med nakkesmerter, veiledning om trening og ergonomi, samt avspenning (14).
• Lag en plan! Få oversikt over hvilke helsefaktorer du bør forbedre, sett små målsetninger og tilpass de forebyggende tiltakene som har gunstig effekt for deg.

Referanser:

1. NHI.no. 2021. Migrene, behandling - NHI.no. Available at: https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/migrene/migrene-behandling

2. Stovner, L., Tronvik, E. and Hagen, K., 2012. Medikamentell profylakse ved migrene. Tidsskrift for Den norske legeforening, 132(9), pp.1094-1096.

3. ICHD-3. 2021. 1.3 Chronic migraine. Available at: https://ichd-3.org/1-migraine/1-3-chronic-migraine/

4. Kelman, L., 2007. The Triggers or Precipitants of the Acute Migraine Attack. Cephalalgia, 27(5), pp.394-402.

5. Helsedirektoratet. 2021. Vanedannende legemidler. Available at: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler

6. Hodepine Norge. 2021. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) - Hodepine Norge. Available at: https://hodepinenorge.no/hodepine/medikamentoverforbrukshodepine-moh/

7. Hauge, A., Kirchmann, M. and Olesen, J., 2010. Characterization of consistent triggers of migraine with aura. Cephalalgia, 31(4), pp.416-438.

8. Sst.dk. 2021. Available at: https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2019/Anbefalinger-for-tvaersektorielle-forloeb-for-mennesker-med-hovedpinesygdomme.ashx?la=da&hash=02FE586B0F846C007C1BC198E7A6EB97C13AD89B

9. Escher CM, Paracka L, Dressler D, Kollewe K. Botulinum toxin in the management of chronic migraine: clinical evidence and experience. Ther Adv Neurol Disord. 2017;10(2):127-135. doi:10.1177/1756285616677005

10. Martin, P. and MacLeod, C., 2021. Behavioral management of headache triggers: Avoidance of triggers is an inadequate strategy.

11. Migraine and triggers, M., 2021. Migraine attack triggers - The Migraine Trust. The Migraine Trust. Available at: https://www.migrainetrust.org/about-migraine/trigger-factors/hypoglycaemia/

12. Sauro, K. and Becker, W., 2009. The Stress and Migraine Interaction. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 49(9), pp.1378-1386.

13. Amin FM, Aristeidou S, Baraldi C, et al. The association between migraine and physical exercise. J Headache Pain. 2018;19(1):83. Published 2018 Sep 10. doi:10.1186/s10194-018-0902-y

14. Headache Classification Committee of the International Headache Society, HIS., 2018. The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. 2018. Cephalalgia, 38(1), P.1-211.