Siden midten av 1800-tallet, da munken og vitenskapsmannen Johann Gregor Mendel først jobbet med krysningsforsøk av erteblomster, har genetikkfaget vært i stor utvikling.

I hver av kroppens celler ligger DNA (deoksyribonukleinsyre) med våre gener, dvs. informasjon om vekst og utvikling. Mennesket har mellom 20 000‒25 000 gener som først ble kartlagt på 2000-tallet. På tross av at det er over 20 år siden er det fremdeles mye vi ikke forstår. Det vi derimot vet er at forskjellige miljøfaktorer påvirker avlesningen av genene våre slik at det fremkommer forskjellige karakteristikker. Dette kaller vi miljø-gen interaksjon.

Når det gjelder muskelskjelett-plager tror forskerne at det nettopp dreier seg om et miljø-gen-samspill. For eksempel er 44 prosent av risikoen for nakkesmerter genetisk betinget. Det har også blitt hevdet at genene kan forklare opptil 50 prosent av årsaken til artrose (slitasjegikt), men dette avhenger blant annet av kjønn og hvilke ledd det er snakk om. Vi kjenner per i dag til noen få gener som ser ut til å være knyttet til korsryggsmerter, subjektive helseplager og nevropatiske smerter.

Genforskning er dyrt, og det er ofte ikke prioritert å undersøke for mindre alvorlige plager som muskelskjelett-lidelser. Mer forskning på dette feltet, gjerne også på de pasientene man oftest ser i klinikken, er derfor ønskelig. Det å kunne forstå subgrupperinger basert på genetikk og dermed tilpasse behandlingen til den enkelte pasient har et stort potensiale for folkehelsen i fremtiden.

Du kan lese mer om genetisk forskning innen muskel- og skjeletthelse på Bevegelsesløftet - Formidling av muskelskjeletthelse (bevegelsesloftet.no)