Nakkehodepine blir ofte ignorert eller feildiagnostisert.

Nakkehodepine – en glemt eller ignorert hodepine?

Nakkehodepine blir ofte forvekslet med migrene. Behandlingen er ikke den samme og derfor er det viktig å skille mellom de to hodepineformene.

Karen Engevik
Karen Engevik Kiropraktor ved atlasklinikken
Publisert

Cervikogen hodepine, som ofte betegnes som nakkehodepine, er den hodepinen vi best kjenner årsaken til. Det internasjonale hodepineselskap definerer den som en sekundær hodepine, hvor funksjonsforstyrrelser, som stivhet i nakken, fremprovoserer smerte i den ene siden av hodet (1, 2).

Forekomsten varierer noe, men er anslått til å være mellom 1-4 % i befolkningen og fordeles likt på menn og kvinner (3, 4). Det er anslått at 44 % av dem med nakkehodepine også sliter med kjeveproblemer (5).

Cervikogen hodepine er alltid på den ene siden av hodet og ofte assosiert med nakkesmerter

International Classification of Headache Disorders 3rd edition (ICHD-3)(1)

Hodepinen er lokalisert til utelukkende den ene siden av hodet, med mild til moderat pressende smerte fra nakkeregionen opp til hodet og tidvis frem mot øyet. Smertene oppleves ikke som pulserende, men konstant. Fordi nedsatt eller forstyrret funksjon i nakke spiller en sentral rolle, er denne hodepinen ofte assosiert med nakkesmerter. Redusert bevegelse av nakken er et vanlig funn og hodesmerten fremprovoseres av nakkebevegelse og stress på øvre nakkestrukturer.

De fleste medisiner har dessverre ikke så god effekt og parallelt med at mange av symptomene overlapper med migrene, blir den også ofte feilaktig tolket som migrene, med påfølgende feil medisinsk behandling (6).

*Det er ingen radiologisk undersøkelse eller blodprøve som kan avdekke migrene eller nakkehodpeine

Forskjell på migrene og nakkehodepine

Medisiner har liten effekt på cervikogen hodepine

Anarte-Lazo et al. (6)

Tabellen under viser forskjeller mellom migrene og nakkehodepine. Migrene, som grovt regnet 1 million nordmenn har, er ofte mer intens, og kan opptre med symptomer som kvalme, oppkast og/eller lyd- og lysskyhet (7, 8). Disse symptomene blir sjelden rapportert sammen med nakkehodepine. Begge typene av hodepine er som regel lokalisert på én side av hodet, men en viktig forskjell er at nakkehodepinen har lite effekt av farmakologisk behandling, mens migrene ofte har god effekt av medisiner (9). Feil bruk av medisiner kan dermed føre til en ytterligere sekundær hodepine, nemlig medisinoverforbrukshodepine (MOH), som medfører hodebry for pasienten, terapeuter, fastlege og nevrolog fordi MOH ofte medfører behandlingsresistens (10). I sjeldne tilfeller kan migrene og nakkehodepine forekomme sammen, og man skal da være svært årvåken og bevisst på å skille disse to hodepinene fra hverandre, da de krever ulik tilnærming.

Hvordan får man rett diagnose?

Nakkehodepine blir ofte ignorert eller feildiagnostisert. Det vil derfor være en fordel å oppsøke en fagperson (f.eks. kiropraktor eller nevrolog) med inngående kunnskap på temaet hodepine. Disse vil lett kunne diagnostisere nakkehodepine gjennom sin systematiske undersøkelse, for deretter initiere effektiv og trygg individualisert behandling.

Hva sier forskningen om behandlingsalternativer?

Studier viser at manuell behandling (hos kiropraktor eller fysioterapeut) har god effekt på nakkehodepine (4, 11). Dette inkluderer leddmanipulasjon, mobilisering og bløtvevsbehandling. En pilotstudie tyder på at kiropraktorbehandling har effekt på antall dager med nakkehodepine, samt redusert hodepineintensitet og varighet (13). I tillegg viste en dansk studie at bruken av NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler som ibuprofen) ble betydelig mindre etter behandling med leddmanipulasjon (14). Råd og veiledning er også en viktig del av behandlingen. En kombinasjon av manuell behandling kombinert med trening vil gi best langsvarig resultat, pluss at man får en rekke synergiske helsegevinster gjennom en aktiv tilnærming gjennom øvelser og lystbetont aktivitet (15).

Om forfatteren:

Karen Engevik er utdannet kiropraktor ved Welsh Institute of Chiropractic ved University of South Wales. Til daglig jobber hun ved Atlasklinikken i Bergen. Medlem av Norsk Kiropraktorforening.  

Referanser

  1. International Classification of Headache Disorders 3rd edition (ICHD-3). (2021) 11.2.1 Cervicogenic headache. Available at: https://ichd-3.org/11-headache-or-facial-pain-attributed-to-disorder-of-the-cranium-neck-eyes-ears-nose-sinuses-teeth-mouth-or-other-facial-or-cervical-structure/11-2-headache-attributed-to-disorder-of-the-neck/11-2-1-cervicogenic-headache/
  2. ICHD-3. (2021) Introduction to the secondary headaches. Available at: https://ichd-3.org/introduction-secondary-headaches/
  3. Al Khalili, Y., Ly, N., and Murphy, PB. (2021) Cervicogenic Headache. In StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK507862/
  4. Chaibi, A., and Russell, M. B. (2012). Manual therapies for cervicogenic headache: a systematic review. The Journal of Headache and Pain, 13(5), 351–359. doi: 10.1007/s10194-012-0436-7
  5. von Piekartz, H. and Lüdtke, K. (2011) Effect of treatment of temporomandibular disorders (TMD) in patients with cervicogenic headache: a single-blind, randomized controlled study. The Journal of Craniomandibular & Sleep Practice, 29(1):43-56.
  6. Anarte-Lazo, E., Carvalho, G.F., and Schwarz, A. et al. (2021) Differentiating migraine, cervicogenic headache and asymptomatic individuals based on physical examination findings: a systematic review and meta-analysis. BMC Musculoskeletal Disorders, 22 (755).
  7. ICHD-3. (2021) 1.211 Migraine without aura. Available at: https://ichd-3.org/1-migraine/1-1-migraine-without-aura/
  8. Chaibi, A., Tuchin, P. J., & Russell, M. B. (2011). Manual therapies for migraine: a systematic review. The journal of headache and pain, 12(2), 127–133.
  9. Bogduk, N. and Govind, J. (2009) Cervicogenic headache: an assessment of the evidence on clinical diagnosis, invasive tests, and treatment. Lancet Neurology, 8(10), 959-68.
  10. ICHD-3. (2021) 8.2. Medication-overuse headache (MOH). Available at: https://ichd-3.org/8-headache-attributed-to-a-substance-or-its-withdrawal/8-2-medication-overuse-headache-moh/
  11. Racicki, S., Gerwin, S., Diclaudio, S., Reinmann, S., and Donaldson, M. (2013) Conservative physical therapy management for the treatment of cervicogenic headache: a systematic review. The Journal of manual & manipulative therapy, 21(2), 113–124.
  12. Fernández-de-Las-Peñas, C., & Courtney, C. A. (2014). Clinical reasoning for manual therapy management of tension type and cervicogenic headache. The Journal of manual & manipulative therapy, 22(1), 44–50.
  13. Chaibi, A., Knackstedt, H., Tuchin, P. J., and Russell, M. B. (2017). Chiropractic spinal manipulative therapy for cervicogenic headache: a single-blinded, placebo, randomized controlled trial. BMC research notes, 10(1), 310.
  14. Nilsson N, Christensen HW, Hartvigsen J (1997) The effect of spinal manipulation in the treatment of cervicogenic headache. J Manipulative Physiol Ther 20(5):326–330.
  15. NHI (2019) Nasjonale råd om fysisk aktivitet. Available at:https://nhi.no/trening/aktivitet-og-helse/fysisk-aktivitet-og-helse/nasjonale-rad-om-fysisk-aktivitet/
blogg-elib blogg
Powered by Labrador CMS